Har du hørt om de sju dødssyndene? Ikke det? Det er kanskje ikke så rart. De er så gamle og umoderne at man ikke engang skjønner hva alle ordene betyr. Lisa Björbo og Elin Lindell bestemte seg for å undersøke om de sju dødssyndene i det hele tatt er gyldige i vår tid. De snakket med over 500 barn og unge som går i femte til sjuende klasse, og har fått brev fra enda flere. Hva de fant ut kan du lese om i Den store syndboken.

Svovel og kokende olje
I middelalderen var motivasjonen sterk for å unngå de sju dødssyndene. Hver av dem innebærer nemlig spesielt tilpassede helvetes pinsler til evig tid, samt en symbolsk farge og et symbolsk dyr. Straffen for dovenskap var for eksempel å senkes ned i en slangegrop. Dovenskapen ble representert ved fargen lyseblå og det dovne dyret var geita - hvorfor er litt usikkert!

Utbredt synding
Mange av dem sa ting som: "Kan man ikke være misunnelig? Det er jeg kjempeofte!" eller "Hva menes med vrede? Det er vel ikke noe galt i å være sint!". Til slutt bestemte Lisa og Elin seg for å blåse i de gamle dødssyndene og finne noen nye. De snakket med hundrevis av barn om ting de hadde gjort, men som føltes galt. Da fikk de en ny liste med synder, som så slik ut:
Mobbe - Jukse - Svike - Skryte - Lyve - Herme - Baksnakke

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vondt i magen
Heldigvis er det få som tror man dømmes til evige pinsler hvis man begår en av de nye syndene. Men det betyr ikke at man slipper helt smertefritt unna. I denne boka kan du for eksempel lese om Anton, som mobbet en gutt i et helt år. Og om Gabriella, som sviktet bestevenninnen sin for å virke kul. Og om Astrid, som hver torsdag lyver om at hun går på breakdance. Ingen av dem hadde det særlig godt med seg selv etterpå. Og det er jo litt viktig, det også?

Tankevekker
Den store syndboken er full av brev, historier, lister, spill og mye annen moro. Samtidig setter den mange ting i perspektiv. Hvor viktig er det å ha akkurat den riktige jakka, for eksempel? Viktig nok til at man juger for vennene sine, for eksempel? Er det ikke nok å være seg selv? Sier mobbing mest om den som blir mobbet, eller om den som mobber? Eller kanskje om alle som står og ser på, uten å gripe inn? Den store syndboken kombinerer på elegant vis humor og stort alvor i behandlingen av ømtålige temaer.

Snakk om det!
Mange ting er veldig vanskelige å snakke om. Både om man blir utsatt for noe leit, eller om man selv gjør noe galt. Den store syndboken er et godt utgangspunkt for samtale. Det er kanskje lettere å snakke om et vanskelig tema hvis man kan begynne med å si noe om hva andre har opplevd.

Lisa Bjärbo og Elin Lindell er to unge, svenske jenter som heller ikke har vært englebarn bestandig. Da Lisa gikk på skolen hadde hun to venninner som hun var sammen med hele tiden. Men det var komplett umulig å være bestevenner, alle tre. To var bestevenner. Den tredje kunne man slenge dritt om. "Hun smisker for læreren. Hun er så stygg. Hun leker fremdeles med dokker. Hun er så brysom." - Sånn holdt vi på. Så ekkelt det var! En gang gikk det en superkort jente i klassen til Elin. Hele klassen mobbet henne. "Lilleputt! Dverg!" Elin fikk en vond klump i magen hver gang hun hørte det. Men hun sa ikke fra en eneste gang.