Sin egen herre

"Omfattende, detaljrik og utmerket biografi om en forfatterlegende"
Terje Stemland, Aftenposten

Som få andre norske forfattere har Jens Bjørneboe evnet å berøre lesere, og kanskje særlig de unge leserne. Hans engasjement har og hadde særlig appell til de som var eller gjerne ville være rebellene. De som setter spørsmålstegn ved norsk og utenlandsk politikk, de finner sin mann i Jens i Bjørneboe. Slik har han blitt en portåpner til litteraturen for unge mennesker. Trond Berg Eriksen har beskrevet ham som den idéhistorisk viktigste norske forfatter i norsk etterkrigstid. Mest kanskje fordi han engasjerte seg så mange steder, gjennom så mange år. Han tok stilling til en rekke av samtidas sentrale ideologiske og verdimessige konflikter.  Denne biografien handler om tida fram til Bjørneboe ble en stor forfatter, og biograf Tore Rem prøver å finne svar på hvordan tidlige hendelser preget hans liv og forfatterskap. Hva slags betydning hadde hans dyrking av antroposofien, hans seksualitet og hans barndom for at han ble den han ble?

Ynglingen
Jens Ingvald Bjørneboe ble født i Kristiansand i 1920,  som nummer tre i barneflokken til den vakre Maja og hennes 18 år eldre ektemann, konsul og skipsreder Ingvald Bjørneboe. Hjemmet var dyrt og smakfult møblert, men preget av foreldrenes heftige krangler, oftest om penger. Maja hadde et høyt forbruk, og var lite villig til å se at tidene hadde forandret seg. Det samme året Jens Bjørneboe ble født var et  ”ulykkes år i norsk shipping” og familiens inntekster raste. Som voksen skulle han bare halvveis på spøk hevde at krisen inntrådte på grunn av hans fødsel. Han hadde stor tro på skjebnen og en sterk følelse av skyld.

Som liten gutt var Vallen, som han kaltes, en snill gutt, med skreddersydd dress og lange, sorte korketrekkerkrøller. Men lykkelig var han ikke. I følge seg selv begikk han sitt første selvmordsforsøk som 13 åring, og en ren tilfeldighet gjorde at han overlevde, selmordet var perfekt utført. Omtrent samtidig hadde han sin første seksuelle erfaring, med en klassekamerat. Moren kom over de to guttene og det ble et voldsomt rabalder.  

I ungdomstiden ble han en dandy pøbel. Etter tre måneder på gymnaset ble han utvist etter å ha skrevet en stil med homoerotisk innhold, og ble sendt til Flekkefjord gymnas for å ta eksamen.  Her innledet han et forhold til en jevngammel gutt i hemmelighet, og han har siden hevdet at det var en lykke for hans frie forhold til seksualitet at de fikk være i fred sammen. Han hadde også erfaringer med det motsatte kjønn, ikke alle like heldige.

Skandalen
I 1938 ble Jens Invald Bjørneboe og kameraten Frithjof Cleve dømt for sedlighetsforbrytelser. Den fornærmede  jenta var kjæreste med Cleve, og skal ha hevdet at hun varover 16 år. De innledet et forhold, og ved en anledning skal Cleve etter å ha hatt sex med henne forlatt henne i mørket, og så sendt Bjørneboe inn for å fortsette. Jenta avslørte dem ved at Bjørneboe i motsetning til kjæresten hadde på seg klokke. Ved en senere anledning presset Cleve jenta til å ha sex med Bjørneboe, hvis ikke ville han slå opp med henne. Episoden kom ut, sansynligvis ved at guttene skrøt av den. Det blir rettsak og stor skandale. Bjørneboe får en betinget dom, kameraten får ett år ubetinget fengsel. Jens Bjørneboe kommer i sitt forfaterskap stadig tilbake til episoden, og kanskje kommer den til å prege hans forhold til kvinner.

Krig og kjærlighet
I Jens Bjørneboes 20. år brøt krigen ut. Da bodde han i Oslo, der han pleiet kontakt med sin fetter André Bjerke og kretsen rundt ham. Bjørneboe studerte kunstmaling og tegningen. Så kom det store vendepunktet i den unge Bjørneboes liv, møtet med  østerrikeren Rudolf Steiner og antroposofien. På denne tiden bestemte nazistene å kalle inn alle arbeidsføre menn til tvangsarbeid, hvilket Bjørneboe var særdeles lite interessert i. Sammen med en kamerat flyktet han til Stockholm. Her møter han Lisel Funk. Lisel er tysk, halvt jødisk og aktiv i antroposofien og Kristensamfunnet. Hun blir hans veiviser inn i den tyske kulturen, og senere hans første kone. Det kan virke som et paradoks at mannen som engasjerte seg så glødende på så mange fronter tilsynelatende forble såpass uengasjert i krigen. Politikk var på denne tiden utenfor hans interesseområde. Mens mange av hans landsmenn foraktet alt det tyske, studerte Bjørneboe de gamle tyske mestere, og særlig  Goethe, med stor kjærlighet. Bjørneboe ble helt fram til slutten av 50-tallet i norsk offentlighet bedømt som konservativ, reaksjonær og apolitisk.

Bred biografi
Tore Rem har hatt et arkivmateriale på flere titusen sider, svært mye nytt for offentligheten. Boka har også tatt med et uvanlig stort illustrasjonsmateriale. Rem har latt det visuelle være innganger til forståelse av Bjørneboes liv, i mye større grad enn det som tidligere har vært gjort i norske biografier. Jens Bjørneboe var en utpreget selvbiografisk forfatter, og Rem viser at han bruker eget liv, erfaringer og erindringer som utgangspunkt for fiksjonen. I bøkene sine skapte han seg alter ego på alter ego. Tore Rem viser oss sammenhengen mellom liv og verk, men plasserer ham også i en historisk sammenheng som går utover Bjørneboes eget perspektiv. Dermed blir dette svært interessant bok både for de som er opptatt av Bjørneboens forfatterskap, de med interesse for psykologi og de idéhistorisk interesserte.