– Trude Marstein har kortere fartstid en sine omtalte kollegaer, men er ikke desto mindre en tydelig stemme i samtidslitteraturen. Nå har hun samlet sine, for det meste, publiserte essays mellom to permer. Alle må de vel kunne sies å utforske det litterære og litterær kvalitet. En, etter hennes eget utsagn, umulige oppgave. Det ambivalente og tvetydige er det som gjør inntrykk. Rundt denne udefinerbarheten kretser disse essayene seg, likevel er de klare og tydelige. Essayene er subjektive tekster om hennes egne lesninger og opplevelser. Til tross for at hun selv hevder å ha en snever litteratursmak, vil nok disse tekstene ha allmenn interesse. Særlig spennende synes jeg det var å lese en såpass ung forfatter skrive om sine samtidige, som for eksempel Kristine Næss og Beate Grimsrud. Finnes det noe i vår samtidslitteratur som uttrykker en tidsånd ¿ så er jo Trude Marstein selv en del av den. Når hun skriver om samtidslitteraturen, blir det på en måte fra innsiden. I hvert fall virker det slik sett fra utsiden.