Mons Fuhr (1873-1953) er Norges ubestridte vinkonge. I tiår produserte Grimstad Gartneri flere hundre tusen flasker i året av kjente merker som Fuhrs Rabarber-Vin, Fuhrs Extra, Fuhr Fino og Grand Charm. Fuhr hadde 60 prosent av omsetningen på landsbasis. Det største vinlageret rommet to millioner liter. Turister valfartet til Grimstad for å se Gartneriet. Mons Fuhr ble en av landets best kjente personer, intervjuet i alle aviser, besunget i revyviser.

Fuhrs bidrag til å utvikle norsk frøavl, gartneridrift og landbruk ruver. Under første verdenskrig sikret han landet viktige forsyninger av matfrø og ble rik på gulrotfrø. Som enkemann og velstående brukseier på 1930-tallet kjørte han på kryss og tvers av Europa, Midtøsten og Nord-Afrika, den siste turen med damefølge.

Livet gav ham også tunge slag. Den yngste sønnen tok livet sitt. Han var homofil, diagnostisert av Karl Evang. Fuhrs venn Knut Hamsun skrev Benn et vakkert minnedikt. Etter fire år som ordfører under siste krig fikk Mons Fuhr landssvikdom, noe som ble et voldsomt nederlag for en mann som hadde tjent Grimstad i lokalpolitikken i nær tre tiår. Fallet var stort.

Mons Fuhr hadde visjoner og handlekraft. Han var raus og gav bort store beløp til allmenne formål. Samtidig kunne han være strid og egenrådig, en velstående mann som kunne krangle om småbeløp. Brukseieren er et grundig portrett av sogningen fra Luster som fikk en dominerende plass i Grimstads historie og stor betydning for norsk nærings- og nytelsesindustri.