Late dagar, ville netter
Eve Babitz ; Anna Kleiva (Oversetter)
«Smart, slentrende og sensuell romanmemoar» «... stilen er så leken, gleden over å være til, de morsomme beskrivelsene av vennene og festene» «Det er en skarpskodd aforistisk jubel i boken»
- Vår pris
- 363,-
- Spar
- 36,-
Veil. pris: 399,-
(Innbundet)
Fri frakt!
Leveringstid:
Sendes innen 3 virkedager
Veil. pris: 399,-
(Innbundet)
Fri frakt!
Leveringstid:
Sendes innen 3 virkedager
Ingen av Eve Babitz (1943-2021) sine bøker frå 1970- og 1980-talet slo gjennom då dei kom ut. Dei havna i skuggen av imaget hennar som it-jente, og temaa ho skreiv om - Los Angeles, skjønnheit, sex - blei avfeia som overflatiske. På 2010-talet har ho derimot blitt feira for den sanselege og viltre stilen sin. Late dagar, ville netter er ein moderne klassikar i grenselandet mellom fakta og fiksjon - ei feiring av byen Los Angeles og av overskridande liv.
- ANMELDELSER:
-
Terningkast 6 Stein Roll, Adresseavisen
- FAKTA
-
Utgitt:
2022
Forlag: Cappelen Damm
Innbinding: Innbundet
Språk: Norsk Nynorsk
Sider: 189
ISBN: 9788202716301
Utgave: 1. utg.
Orig.tittel: Slow days, fast company: the world, the flesh, and L.A.
Format: 21 x 14 cm
- KATEGORIER:
- SERIE:
- VURDERING
-
Gi vurdering
Les vurderinger
«Smart, slentrende og sensuell romanmemoar» «... stilen er så leken, gleden over å være til, de morsomme beskrivelsene av vennene og festene» «Det er en skarpskodd aforistisk jubel i boken»
«Å lese Eve Babitz er som å være ute på ein varm og åpen veg ved solnedgang med det ho sjølv ... har kalla '4/90-aircondition' - det vil seie når du har fire vindauge opne og køyrer nitti kilometer i timen. Du kan kjenne vinden i håret.»
«Dette som vi i dag kallar 'fiktive memoarar' kjem i form av ti utvida anekdotar om Los Angeles, levert så tilforlateleg innstudert som berre den mest populære gjesten i middagsselskapet kan. Mat, drikke, dop, sex, solnedgangar og ei overflod av filmstjerner mettar desse forteljingane med fargar, men den mest fargerike komponenten av alle er forteljaren sjølv.»
«Stilen til Babitz er kul, samtaleprega, laus i forma, men samtidig med ei tilsynelatande uanstrengd poetisk tyngde.»
«Babitz oppnådde det amerikanske idealet: kunst som er laus i forma, held fast på kulheita si, og er så lett å like at den kan bli mistolka som enkel underhaldning. Det er ein tradisjon som omfattar Duke Ellington, Fred Astaire, Preston Sturges, Ed Ruscha og - det seier seg sjølv - Marilyn Monroe.»