Late dagar, ville netter
«Smart, slentrende og sensuell romanmemoar» «... stilen er så leken, gleden over å være til, de morsomme beskrivelsene av vennene og festene» «Det er en skarpskodd aforistisk jubel i boken»
Stein Roll, Adresseavisen
Eve Babitz si bok Late dagar, ville netter kom ut første gongen i 1977. Her møter vi ei kvinne med gnistrande livsappetitt og fortreffeleg observasjonsevne. Gjennom ti kapittel følgjer vi dragnaden hennar mot reiser, rus, californiske solnedgangar og ei mengde ulike folk. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Ingen av Eve Babitz (f. 1943) sine bøker frå 1970- og 1980-talet slo gjennom då dei kom ut. Dei havna i skuggen av imaget hennar som it-jente, og temaa ho skreiv om - Los Angeles, skjønnheit, sex - blei avfeia som overflatiske. På 2010-talet har ho derimot blitt feira for den sanselege og viltre stilen sin. Late dagar, ville netter er ein moderne klassikar i grenselandet mellom fakta og fiksjon - ei feiring av byen Los Angeles og av overskridande liv.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Nynorsk
- ISBN
- 9788202723682
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Originaltittel
- Slow days, fast company
- Serie
-
Oversette mesterverk
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Smart, slentrende og sensuell romanmemoar» «... stilen er så leken, gleden over å være til, de morsomme beskrivelsene av vennene og festene» «Det er en skarpskodd aforistisk jubel i boken»
Stein Roll, Adresseavisen
«Stilen til Babitz er kul, samtaleprega, laus i forma, men samtidig med ei tilsynelatande uanstrengd poetisk tyngde.»
Guardian
«Dette som vi i dag kallar 'fiktive memoarar' kjem i form av ti utvida anekdotar om Los Angeles, levert så tilforlateleg innstudert som berre den mest populære gjesten i middagsselskapet kan. Mat, drikke, dop, sex, solnedgangar og ei overflod av filmstjerner mettar desse forteljingane med fargar, men den mest fargerike komponenten av alle er forteljaren sjølv.»
Times Literary Supplement
«Å lese Eve Babitz er som å være ute på ein varm og åpen veg ved solnedgang med det ho sjølv ... har kalla '4/90-aircondition' - det vil seie når du har fire vindauge opne og køyrer nitti kilometer i timen. Du kan kjenne vinden i håret.»
The New Yorker