– Fantastisk!

– Det som imponerer meg mest med denne boken, og for så vidt de andre Kampbøkene er at den er veldig lettlest og til tider veldig banal samtidig som den kan glimte til med fantastiske ord og vendinger som er nydelige og intelligente. Derfor kan denne være både lettlest og vanskelig på en gang. Jeg elsker beskrivelsene av nord-norge og folkene som bor der. Jeg elsker også tankene han har om familien sin. Føler ikke hans forhold til elevene kommer godt nok frem, det er mer fokus på hans seksuelle frustasjon. På en eller annen måte forstår jeg han uten å egentlig skjønne han. Det er lett å være kritisk til Knausgård fordi han er så "oppskrytt", men legger man hele denne debatten til side og leser boken for det den er, så er dette en bok som er verdt å lese.

– Det ambisiøse prosjektet til Knausgård begynner å nærme seg ¿slutten¿. Når jeg leser merker jeg at det faktum at jeg vet at dette har skjedd gjør lesningen mer spennende. Knausgård utleverer seg mye i denne boken hvor han fra en lærerjobb i Nord-Norge ser tilbake på tiden på videregående. Mange vonde følelser og situasjoner blir forsterket, det er lett og kjenne seg igjen, men også å se forskjellene. Det er interessant lesning hvordan andre mennesker tenker, når leseren kommer så tatt på hovedpersonen som her. Det er faktisk ganske lærerikt. Kanskje nettopp derfor vet jeg at jeg kommer til å lese den igjen. Boka er underholdende og lettlest, men den har ikke de store litterære kvalitetene. Det hadde jeg heller ikke ventet, så hvis man tar boken for det den er kan man få mye morsom lesning ut av den.