Erica og Beth Calcott er søstre. De har akkurat arvet herregården Storton Manor i Wiltshire sørvest i England etter sin avdøde bestemor Meredith. Her tilbrakte søstrene lange, varme sommeruker da de var små. Det var den gang idyllen rådde - i hvert fall på overflaten, helt til Henry, fetteren deres, forsvant.

Ripper opp i gamle sår
I testamentet har bestemoren, som var en heller streng og sur gammel, aristokratisk dame, satt opp en rekke betingelser for at arven skal kunne mottas, blant annet at søstrene må bo på herregården. Erica og Beth drar dit fra London, for å feire jul og for å rydde i bestemorens eiendeler. Det er ikke til å unngå at oppholdet på Storton Manor ripper opp i gamle sår, særlig for Beth. Hennes arr fra barndommen er store og vonde. Depresjonen hun har slitt med i mange år, blusser opp igjen, og hun blir dystrere og mer innesluttet for hver dag som går. Erica får en sterk mistanke om at det var i Wiltshire storesøsterens sykdom startet. Hadde det noe med fetterens forsvinning å gjøre? Hva var det egentlig som skjedde den varme sommerdagen for så lenge siden, i 1986? Beth var tolv år den gangen, mens Erica var bare åtte, og har bare vage minner om den skjebnesvangre dagen. Men hva husker Beth?

Gåten
Denne julen graver Erica seg dypt ned i fortiden og barndommens hendelser. Hun stiller flere og flere spørsmål, og insisterer på å finne svar på dem alle, særlig gåten om fetterens forsvinning. Men Beth nekter å snakke om fortiden og det som skjedde; hun holder alt det vonde inni seg; hun vil glemme, sier hun, for å komme videre. Hun vil tilbake til London og vekk fra Storton Manor, jo før jo heller. Men Erica nekter å reise derfra, og hun nekter Beth å reise fra henne. Erica må finne ut hva som skjedde; først da kan søsteren bli frisk, mener Erica. Først da kan de begge gå videre.

Hun må snakke med Dinny
De møter Dinny, tateren som også er kommet tilbake til Wiltshire etter alle disse årene, til leirplassen ikke langt unna herregården. Dinny og søstrene var lekekamerater, mot bestemorens vilje riktig nok, for den fine familien Calcott kunne jo ikke menges med den slags mennesker, med Dinsdalene. Hvorfor hadde bestemoren en så sterk agg til Dinsdalene, undrer Erica. Her må det stikke noe dypere under.

Det mystiske fotografiet
I Ericas søken etter svar på gåten om hva som skjedde med fetteren Henry og hva søsteren husker om hendelsen, kommer enda flere familiehemmeligheter for en dag. På loftet finner hun en eske med eiendeler og papirer etter deres avdøde oldemor Caroline, som også bodde på herregården i deres barndom. Hun var om mulig en enda strengere og sintere aristokratisk dame enn Meredith. Erica finner blant annet et fotografi av Caroline med et spedbarn på armen, tatt i New York i 1904. Hun giftet seg jo med oldefaren deres, Lord Calcott, først i 1905. Hadde Lady Caroline vært gift før? Hvem var barnet hun hadde på armen, og hva skjedde med det? Erica insisterer på å finne svar.

Parallelle historier
Gjennom hele romanen løper denne historiske fortellingen om Caroline parallelt med nåtidshistorien om søstrene Erica og Beth og oppholdet på herregården. Leseren blir uunngåelig sugd inn i dem begge, og i tillegg ligger sommerdagen i 1986 og ulmer i bakgrunnen. Arven er enkelt bygd opp, selv om den innehar flere lag og tidsspenn, og personregisteret er forholdsvis stort. Det er lett å la seg rive med i lesingen. Forfatteren Katherine Webb er en mester i å holde på spenningen, i å få leseren til å fortsette å lese, fortere og fortere, for å få svar på alle gåtene:
Hva skjedde med Henry? Har Dinsdalene noe med forsvinningen å gjøre? Hva har gjort Beth syk? Hvem var gutten som oldemor Caroline var avbildet sammen med på det mystiske fotografiet?

Spekket med spenning og drama
Mot slutten av romanen både bekreftes og avkreftes en del av leserens anelser underveis. Etter endt lesing puster leseren ut etter å ha vært med på å løse store og små gåter sammen med forfatteren. Arven er en roman som er spekket med spenning og handling og drama. Her er det ingen fare for å kjede seg. En pageturner, simpelthen.