Erik og Winnie flyttet til New York fra Europa etter at de opplevde alle foreldres verste mareritt; at datteren på fire år ble bortført.. Erik står i vinduet og ser ut på datteren Sarah som sitter og leker på gressplenen foran hjemmet i Wallnerstraat. Ute på gaten stanser en middels stor, ganske ny, grønnaktig bil. En mann i førtiårsalderen går ut. Han lokker jenta til seg og og snakker med henne. Hun setter seg i bilen. Han kjører bort med henne.

Den fremmede mannen og Sarah forsvinner sporløst. Tragedien forsterkes ved at Winnie, som har vært gift og hatt et barn før hun traff Erik, mistet dem begge i en trafikkulykke. Etter at Sarah blir borte, må Winnie i en periode legges inn på en psykiatrisk institusjon. Politiet finner ikke et eneste spor som fører mot en oppklaring og paret velger å flytte for å legge det gamle livet bak seg. De reiser til New York med "fire stappfulle kofferter og to tomme hjerter", som Nesser skriver.

Psykologisk thriller, trådnøstende krim
Carmine Street er en uhyggelig roman i grenselandet mellom psykologisk thriller og trådnøstende krim. Kjenner man ikke Nesser fra før, vil man lenge slett ikke tro at dette er en krim, selv om et barn har blitt borte og politiet er involvert. Og det skyldes han somforteller historien til oss, forfatteren Erik Steinbeck. Kjent, filmatisert og ikke så aller verst bemidlet. Måten Erik snakker til oss på, gir et inntrykk av hva slags bøker han skriver. Jeg innbiller meg at de er litt som romanene til Paul Auster. Eksistensielle og urbane, og hvor man spiller på nervestrengene som om de var strengene på en bluesgitar. Det er gatene i New York og det indre landskapet i Erik som er mesteparten av geografien her. Og av og til kan man lure på om det er virkelig, det som skjer, eller om dette er en absurd og marerittaktig drømmeverden med de underligste møter mellom mennesker og en touch av det overnaturlige. Det blir spesielt tungt for Erik når Winnie sier at hun er sikker på at Sarah er i live.

Er det et system i galskapen?
Hva mener hun? Hvordan kan hun være sikker på noe slikt? Erik skygger Winnie på de merkeligste steder på Manhattan, og når han konfronterer henne med hvor han har sett henne, benekter hun at hun har vært der, og på en lett henslengt måte som om hun ikke skjønner hva det er han snakker om.
Er det en sammenheng mellom Winnies oppførsel og det at hun er sikker på at Sarah lever? Er et nytt psykisk sammenbrudd på vei? Hva er det med den spåkona som Winnie har oppsøkt? Og hvorfor forsvinner Winnie plutselig en dag? Handler dette bare om akselererende galskap, eller er det et system her som faktisk er knyttet til Sarahs forsvinning?

Erik får hjelp til å nøste opp trådene fra den pensjonerte privatetterforskeren Edwards, som han treffer mans han skygger Winnie. Og jeg bare nevner det: Hvis noen lurer på hvor sanseløst kløktig en romanintrige kan pønskes ut, er Carmine Street en studie verdt. Det er bare å hente fram de store gestene, gripe seg til hjertet og gi seg gispende over.

Høst i New York
Det er vakker, klar, kjølig og fragesprakende høst i New York når handlingen utspiller seg. Alt faller. Bladene faller. Winnie faller og Erik faller ned i groper med lune småhistorier fra livet i New York og Greenwich Village, som Carmine Street (som er en virkelig gate) ligger i. Her er også hverdagslig gateliv, spaserturer, besøk i barer og restauranter. Dette er en fortelling om to ensomme mennesker som også har blitt ensomme for hverandre - og det på Manhattan, et av verdens mest folketette områder. Og det er en fortelling om to mennesker som har mistet så mye at de også er i ferd med å tape alt annet, hadde det ikke vært for at et galskapens mirakel skjer, en umulig følelse som setter seg i kroppen, flyter den andre veien og skaper en mektig tanke, et menneskets Hudson River, elven som flyter i to retninger og er den uom tvistelige kilden til New Yorks suverenitet.