Litteratur fra Vietnam er svært uvanlig kost for oss nordmenn. Den første romanen fra Vietnam på norsk noensinne, De blindes paradis, er et sterkt og poetisk vitnesbyrd fra et land vi alle har hørt om, men få av oss kjenner. Det er all grunn til å gi seg hen.

Vi kjenner alle til Vietnam-krigen og bomberegnet som ødela landet. Men de færreste av oss vet om de mange udetonerte bombene som fremdeles ligger begravd i jorden der, og konfliktene som oppsto i vietnamesiske familier som en følge av krigen. Den vietnamesiske forfatteren Duong Thu Huong har skrevet en sanselig og drivende god roman om de udetonerte bombene i en familie.

Konfrontasjon med fortiden
I De blindes paradis møter vi den unge kvinnen Hang en gang på 1980-tallet. Som så mange andre fattige vietnamesere er hun gjestearbeider i Sovjetunionen. En dag får hun telegram fra onkel Chinh, morens bror. Han er kommunistbyråkrat og på besøk i Moskva. I telegrammet står det at han er alvorlig syk. Hun føler hun ikke kan svikte ham og reiser med toget den lange veien til Moskva for å hjelpe ham. På reisen tenker hun tilbake på hennes og familiens liv. Gradvis avdekkes historien om hvordan onkel Chinh har ødelagt familien og utnyttet morens godhet. Som ung var onkel Chinh en glødende kommunist, og på grunn av ham ble Hangs far tvunget til å flykte fra landsbyen de bodde i. Og før faren noen gang traff Hang, døde han. Hangs mor måtte flytte til Hanoi, der hun så vidt klarte å fø seg og datteren sin ved å livnære seg som gateselger.

Kommunismen og tradisjonene
Gjennom De blindes paradis følger vi Hang fra hun er liten jente til hun må oppgi ønsket om å studere på universitetet for å forsørge moren sin. Vi får ta del i hennes drømmer og lengsler og hennes kamp for å overleve i et samfunn splittet mellom den moderne kommunismen på den ene siden og de eldgamle vietnamesiske tradisjonene på den andre. Mens onkel Chinh er bokens talsmann for kommunismen, er tante Tam, farens søster, en talskvinne for tradisjonene. I Vietnam følger man de eldgamle prinsippene innen konfutsianismen: En søster skal underordne seg og være lojal mot broren. Tante Tam kan ikke tilgi Chinh at han jaget broren hennes på flukt. Samtidig ofrer hun alt hun har for Hang, brorens datter. Det er godt, for Hangs mor følger også tradisjonen: Hun gir onkel Chinh alt hun har av penger og mat for å hjelpe ham i hans karrierejag som kommunistbyråkrat. Så hadde det ikke vært for tante Tam, hadde Hang nesten sultet i hjel. Det gjør inntrykk å lese om de sterke kvinnene i denne romanen, særlig tante Tam - hvordan hun på tross av motgang overvinner hindringene. Og det gjør at det også er håp for Hang.

Vietnamesiske godbiter
Skildringen av Vietnam er sterk og fargerik, uansett om fortellingen handler om Hanois travle bygater eller den lille, pittoreske landsbyen der tante Tam bor. Duong Thu Huong maner frem lukter, farger, smaker og lyder så levende at man nærmest kan se, lukte og føle den verden som det fortelles om. Som i den vakre vietnamesiske filmen Duften av grønn papaya om morgenen er mat utrolig viktig i historien, og beskrivelsene kan gi leseren vann i munnen. Mat er en nøkkel til å forstå den vietnamesiske kulturen. Beskrivelsen av mat forteller hvordan matlaging og måltider virker inkluderende eller ekskluderende og kan være en måte å ta vare på tradisjonene eller å bryte med dem.

Eksotisk og fascinerende
Romanen er i seg selv en godbit, både til nytelse og til utvidelse av vår kunnskapshorisont. Det at det er den første vietnamesiske romanen oversatt til norsk, burde være nok til å vekke nysgjerrighet. Alle som ønsker å lære om og forstå en så fremmed og eksotisk kultur som den vietnamesiske, bør lese denne romanen. Det bør også alle som ønsker å forstå hvordan det er å leve under kommunismen. Men ikke minst er dette en velskrevet roman med et florlett, poetisk språk og en fengslende historie. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre deg til å gi deg hen.

Per Øystein Roland er kritiker og litterær konsulent.

Orig. tittel: Nhung Thien Duong Mu
Oversatt av Tone Formo
Innb. ca 200 sider
Format: 13 x 20,5 cm