ODD ARE BERKAAK
har skrevet det innledende essayet til De undertryktes pedagogikk

Freire ble internasjonalt kjent med De undertryktes pedagogikk (1968), men hadde allerede vakt oppsikt gjennom sitt arbeid for å bekjempe analfabetismen i Brasil, og senere i Chile. Han ville gi de fattige en stemme og en mulighet til å bedre sine egne kår. Kjernen i hans undervisningsmetode er dialogen. Hvis eleven kun betraktes som en beholder som skal fylles med kunnskap, blir læringssituasjonen undertrykkende, og eleven får liten mulighet til å forstå og påvirke de forhold som preger hans verden. Den frigjørende dialogen er en utviklingsprosess, som søker å gjøre verden gjenkjennelig for eleven. Freires modell for utdanning er politisk; den er et instrument for å mobilisere massene gjennom alfabetisering og bevisstgjøring, for å gjøre de undertrykte kritiske og aktive.

I hans revolusjonære diskusjoner videreføres tankegods fra Marx, Hegel og Habermas. Freires læringsmetoder har påvirket pedagogikken siden 1970-tallet, og hans teorier blir fremdeles omsatt i praksis innenfor både bistandsarbeid og integreringspolitikk. I en verden med stadig nye "tause kulturer" vil hans manifest for en mer rettferdig verden alltid være like aktuell lesning.

Den brasilianske pedagogen Paulo Freire (1921-97) ble født i Recife, nordøst i Brasil. Familien ble rammet hardt under den store depresjonen, men han fikk etter hvert mulighet til å studere jus ved universitetet i Recife. Han ga opp jusen kort tid etter fullført eksamen, og begynte i stedet å undervise i portugisisk i grunnskolen. Samtidig utviklet han en lidenskapelig interesse for pedagogikk, filosofi og sosiologi. Han ble ansatt ved delstaten Pernambucos utdannings- og kulturdepartement, hvor han også var leder fra 1946-54. Her satte han i gang et omfattende og suksessfullt program for å utrydde analfabetisme blant fattige landarbeidere.

Etter militærkuppet i 1964 ble Freire først kastet i fengsel, så tvunget i eksil. Han fortsatte med å utvikle sin pedagogiske filosofi i praksis, nå som en del av Allende-regjeringens alfabetiseringsprogram i Chile. Hans arbeid ble lagt merke til internasjonalt, og Freire ble invitert til Harvard, hvor han var gjesteprofessor fra 1969-70. Senere jobbet han som undervisningskonsulent for Kirkenes Verdensråd i Genève i ti år, før han vendte tilbake til Brasil i 1979 på oppfordring fra den sittende regjeringen. De følgende årene foreleste han ved universitetet i São Paulo, samtidig som han gjennom sitt arbeid som utdanningsminister var ansvarlig for en nasjonal skolereform. Freire døde i Rio de Janeiro, 75 år gammel.