Ekkoland
Alle familier har sine hemmeligheter og historier. Arvids også. I denne kritikerroste debutromanen fra 1989 slår Per Petterson an stilen og tonen for det som er blitt et av vår tids store forfatterskap. Les mer
307,- Spar: 38,-
Vi er på sekstitallet. Arvid Jansen er tolv år. Sammen med foreldrene sine og den 14 år gamle søsteren Gry har han tatt danskebåten Vistula fra Oslo for å feriere i Nord-Jylland. Det er her morens slekt kommer fra. De bor i en liten leilighet over bestemorens melkeutsalg. Det er en tid hvor melka blir levert på flasker og kjøres rundt på varesykkel av bestefaren. Og det er en sommer preget av en gutt og en familie i brytning med havet som evig bryter mot de store strendene som bakteppe. Eller for å hente det fra den danske forfatteren Paul la Cours dikt om Jylland (som Petterson også bruker som innledning til romanen): «Havets brede Tag/oprejst på dine Strande.» Det er også la Cour som kaller denne danske regionen Ekkoland «...hvor Luften/har gemte Spor, har Svar».
I Ekkoland skjer tilsynelatende lite, men egentlig skjer alt. Inspirasjonen fra Hemingway er tydelig. Og Pettersons beste leseopplevelse? "Det var da jeg leste Hemmingway og plutselig skjønte hvordan han brukte stil for å oppnå en spesiell effekt, og hvilken virkning dette hadde på meg." (Dagbladet)
Rødspette og rødkantede øyne
Dette er rødspettas rike, så det spiser de til middag, selv om ingen liker det så veldig godt. Og det skjer noe mellom bestemora og mora til Arvid. Moras stemme er blank og stram som ståltråd, og den sterkt religiøse bestemoren gråter. Det er hemmeligheter i familien som Arvid ikke får helt tak på. Når Arvid skal stikke en Leonard Strømberg-bok tilbake i besteforeldrenes bokhylle, faller det ut en lapp: "Tar båten hjem i kveld. Trenger hjelp. Lene. Oslo 16. mars 1949." Lene er Arvids mor. En annen gang får Arvid også vite at Gry ikke er født i Norge, men i Danmark. En dame tror også at Lene har tatt seg av en utlending. "Utlendingen" er Arvid. De mørke genene har han kanskje fra en av foreldrene sine, bakersønnen Bruno Angelini fra Napoli, han som kom til Danmark for å bygge en bro. Og Arvid har allerede mistet gudstroen. Han hadde en bror som ble født for tidlig og bare levde i tre måender. Arvid ba til Gud om at han måtte få leve, men han døde allikevel. "Men det var vel ikke Gud sin skyld!" protesterer feriekameraten Mogens, som Arvid forteller dette til. "Klart det var," svarer Arvid. "Han kan jo fikse alt, men han ga faen."
I overgangen mellom barn og ungdom lever Arvid i ekkoet fra sin egen fortid.
Barndomssommeren
Ekkoland er eksistensielt drama, samtidig som den er en svært stemningsfull og sanselig fortelling som maner fram en barndomssommer med bading, fisking, utflukter og et kameratskap som inneholder mye, blant annet nedturen når den noe eldre Mogens heller vil være med Gry enn med Arvid. Og det er en god del selvbiografi i denne romanen, slik det er i andre av Pettersons bøker. Her er blant annet litteratur viktig. Ekkoland er fylt med andre bøker, eller ekkoet fra dem, om du vil. Arvid leser og leser. Han er litt lei bøkene i hylla til besteforeldrene, fordi de er så kristelige, prektige og forutsigbare, så det redder en god del av sommerferien at søsteren gir ham Jules Vernes En verdensomseiling under havet i fødselsdagspresang. Dramatikk i boka er også knyttet til fiksjonens rike, som når bestefaren sier at han var så fattig som barn at han måtte varme de kalde føttene sine i kurukene. Arvid freser tilbake at det der har han bare fra Nexøs Pelle Erobreren, noe som gjør bestefaren så satt ut at han finleser romanen for å finne ut hvor det står. Arvid lever også som heltene sine, som i møtet med en ublid okse: "Toro! Toro! Kom an din jævel! brølte han og var naken og uslåelig, han var Huckleberry Finn, han var Pelle Erobreren, han var Arvid Jansen og oksen kom med senka horn ..." Mora ymter også frampå om at Arvid som er å glad i å lese, burde bli «noe med ord».
Ekkoland er, som alle Pettersons bøker, så dypt personlig at den blir allmenn. Den rører noe i hver og en av oss, som vi bare trodde tilhørte oss selv, men som er den utstrakte hånden som redder oss, skulle vi finne på å svømme forbi den siste moloen, der hvor understrømmene er farlige.
Detaljer
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788252581386
- Utgivelsesår
- 2013
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8017824