Oskar forteller ingen om telefonbeskjedene fra farens siste timer, ei heller om mysteriet han setter seg fore å løse. Ekstremt høyt og utrolig nært er en uforglemmelig fortelling om en helt spesiell gutt - og om en helt spesiell familie med altfor mye å bære. Les mer
285,- Spar: 206,-
Noen bøker skjønner man øyeblikkelig at man har ventet lenge på når man begynner å lese. Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer var en slik bok da den kom i 2005. Før jeg hadde lest halvparten, tenkte jeg: Endelig en roman som både våger og mestrer å berøre en av de mest fatale hendelser i moderne tid, uten å spekulere i lidelsen.
Hvis jeg nå sier at det handler om New York 9/11, får du antagelig feil bilder i hodet. Hvis jeg føyer til at dette er en fantastisk bok om New York 9/11, får du garantert feil bilder, samtidig som jeg får en følelse av å skrive noe nesten forbudt. For nye, norske lesere vil boka uunngåelig lede tankene mot terroren vi opplevde 22/7, særlig fordi Foer ser det som så mange har understreket: Viktigheten av å rette energien mot de overlevende, i stedet for mot forbryteren eller forbryterne.
Hvordan gjør Foer dette? Med sin helt personlige og uprogrammatiske stil. Det er nesten umulig å formidle tonen, bildene og styrken i dette stoffet, men jeg er nødt til å prøve. Ikke minst fordi Foer forbinder intelligens og følsomhet på en så sjelden måte.
Oskars fortelling
Det handler om Oskar. En nerd på ni, en faktafrik som hadde nok med sin egen fascinasjon for finurligheter. Helt til et av terrorflyene traff tårnet faren hans befant seg i. Klokka 10.26.47 mottok Oskar en siste melding fra tårnet, så ble han overlatt til tankene sine. Det er disse tankene som får meg til å bruke ordet fantastisk. Foer skiller Oskar ut fra mengden av etterlatte. Han gjøres ikke til ett av mange sørgende barn, men til denne ene, spesielle gutten: Oppfinner, pasifist, frankofil, veganer, Beatles-spesialist, amatørastronom. Oskar er akkurat så gammelklok som bare nerdete niåringer kan være; ikke et øyeblikk betviler jeg de einsteinske ideene hans. Oskar skriver brev til berømtheter. Den største av alle er Stephen Hawking. Det er strålende gjort av en forfatter å skape så sterk solidaritet med hovedpersonen sin at man blir opprørt over en berømthet som brukes fiktivt, men gjennom hele boka var jeg sint på Hawking for de feige standardsvarene hans. Skal han ikke snart gi Oskar det svarbrevet han fortjener? Joda. Forfatteren gir oss belønning tilslutt, på vidunderlig vis.
Vidunderlig?
Her er jeg ved denne følelsen av det ikke-tillatte igjen: Går det an å bruke et sånt ord i omtalen av en roman om vår tids Armageddon? For hver amerikaner betyr tv-bildene av flyene som treffer tårnene, noe helt spesielt. På samme måte som vi i Norge aldri vil glemme bildene fra Oslo og Utøya.
- Faren min døde den grusomste døden noen kunne finne opp, tenker Oskar. Som sendes til psykiater fordi han ikke klarer å gråte og knapt tør å føle. For å skåne moren har Oskar gjemt telefonen med farens siste desperate meldinger fra tårnet. Noe han bærer som en hemmelighet, et svart hull som "alle glade ting falt ned i".
Ikke spekulativt
Bare ett feilskjær, så kunne vi fått en spekulativ, muslim-hetsende eller tåredryppende bok. En journalistisk kvasi-roman eller et politisk dokument. Foer gir oss det motsatte. Når han sammenlignes med J. D. Salingers Catcher in the Rye, skyldes det bl.a. evnen til å skygge unna sentimentalitet samme hvilke hendelser som beskrives.
I Foers forrige roman, Alt blir klart og betydelig som kom på norsk i 2003, skrev forfatteren på en burlesk måte om amerikanske jøders historie. Verdens undergang kommer stadig vekk, står det der. Også her gjelder samme vissheten. "Røyken stiger ikke like fort overalt, men alle står i brann, og vi er fanget alle sammen".
Det betyr ikke at Foer bruker 9/11 som et bilde på noe annet. Det ville vært usmakelig. Dette handler om en konkret hendelse som rammet konkrete mennesker. Oskar har besteforeldre med erfaringer fra bombingen i Dresden. Der mistet bestefar ordene, på den måten viser forfatteren hvordan traumer når et punkt der språket ikke lenger bærer. Den rare historien om besteforeldrene blir en roman i romanen. Det samme blir Oskars jakt på låsen til nøkkelen han fant etter faren. En jakt som fører ham til stadig nye strøk og snurrige skikkelser. For dette er også en kjærlighetserklæring til New York, båret av new yorksk uro og mangfoldighet. Byen der niåringen har regnet ut at det finnes 165 millioner låser.
Hvilken av dem passer for Oskar?
En gåte som blir løst tilslutt, men løsningen er ikke det viktigste. Det viktigste er at dette er en roman med passasjer som kan få deg til å gispe over koblingen mellom smerte, sorg, humor og tankekraft.
Detaljer
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788252579727
- Utgivelsesår
- 2012
- Nr
- 8004072