Ikke mye å le av

– Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sier mora til Tue. Hun har mottatt pasientskadeerstatning. Legen som opererte armen hennes, forvekslet seks sener med hverandre. Hun havnet dermed i kategorien ufør, og det medførte 900 000,- på konto.

I andre bok om Tue, En dag vil vi le av det, går han i andre klasse på videregående, og familielivet er ikke blitt særlig lystigere. Mora Lonny betror seg til sønnen om en mann hun har chattet med via nettsidene «Kom og Vind» der hun spiller nettpoker. Tue skjønner at dette kan få det traurige familielivet til å rakne fullstendig, for Lonny fantaserer stadig om å stikke av til fyren på Fyn.

Trist munterhet

Endelig er det litt flust med penger i familien, nok til å kjøpe en brukt Opel og feiring av kobberbryllup. Familien får seg også en pakketur til Tyrkia. Men penger i kassa hjelper ikke på situasjonen hjemme. Faren veksler mellom å ville holde familien samlet til å true med bank og selvmord. Tue er offer for foreldrenes humørsyke innfall og merkelige kommunikasjon. Han er en observatør som lakonisk gjengir de snodigste episodene som noe hverdagslig. Heldigvis kommer han seg mer hjemmefra og er sammen med venninnene Iben og Solvej som er forelsket i ham, men Tue kan ikke gjengjelde følelsene. Han er i ferd med å finne ut av sin seksualitet, og den er rettet mot menn. Det bør ikke faren få vite. Han må heller ikke få vite noe om moras planer med fyren fra Fyn. Hun har satt Tue i et skikkelig dilemma!

Hun kunne vært vakker

I denne romanen, som kan leses uavhengig av bind 1, Hvis det skulle komme et menneske, syns jeg det dysfunksjonelle forholdet foreldrene har til Tue, er større. De forsøker sporadisk, men det holder ikke. De veksler mellom å vise en slags overfladisk form for kjærlighet og avvisning. – Hun kunne vært vakker, sier Tue en kveld han treffer mora utenfor et utested. Hun er full og patetisk.