Toscana, en bølgende eng med fioler og et lidenskapelig kyss. Og en forsagt britisk overklassejente som forvandles til kvinne. Les mer
Firenze ved forrige århundreskifte. De to engelske damene og kusinene Miss Lucy Honeychurch og Miss Charlotte Bartlett tar inn på Pensione Bertolini. Unge Lucy er på sin italienske dannelsesreise. Den enslige og langt eldre Charlotte er ikke så godt bemidlet, men hennes kapital er et snerpete overklassesnobberi som til gjengeld er så overveldende at det med pengene ikke merkes så godt. Charlotte er den perfekte anstandsdamen for Lucy. (Lucys mor har derfor betalt reisen for dem begge.) Men i Pensione Bertolini får damene sjokk.
"En ekstremt vakker, gripende og klok
roman om undertrykt seksualitet og ekte
kjærlighet."
Rommene, som etablissementets signora i brevet hadde lovet dem skulle være sydvente, rett ved siden av hverandre og med utsikt over den skjønne elven Arno, er det slett ikke. De er nordvendte med utsikt mot en gårdsplass, og langt fra hverandre. Det er fryktelig.
Ubetalelig gjeld
Lucy og Charlotte er ikke de eneste britene på pensjonatet. Ellers hadde de selvsagt ikke turt å ta inn på det. Pensione Bertolini er betryggende fullt av overklassebriter. Så mens våre damer (mest Charlotte) sitter ved middagsbordet og aser seg opp over rommene sine, overhører en av de andre gjestene samtalen; Mr. Emerson. Han er i Firenze med sønnen George. De har rom med utsikt. Han foreslår at de skal bytte. Charlotte synes selvsagt at han er grusomt udannet som kan foreslå noe slikt. Hvilken unevnelig gjeld vil de vel ikke stå i til disse to mennene hvis de aksepterer tilbudet? Men til slutt går de med på det. Charlotte ser seg dog tvunget til å ta det største rommet. Hun burde naturligvis ha gitt det til Lucy. Men siden rommet hadde tilhørt den unge George, ville nok ikke Lucys mor likt at datteren bodde der. Bare derfor.
Kysset blant fiolene
En dag kjører en gruppe gjester - Lucy og Charlotte, de to pastorene Mr. Beebe og Mr. Eager, Mr. Emerson og sønnen hans, samt romanforfatterinnen Miss Lavish - ut i vogner med italienske kusker for å se på en utsikt utenfor byen. Vel ute på den toscanske landsbygda går Lucy en tur for seg selv. "Under føttene hennes skrånet grunnen bratt mot utsikten, og fioler strømmet nedover i bekker og fosser, vannet åssiden med blått, hvirvlet rundt trestammene, samlet seg til dammer i søkk, dekket gresset med flekker av asurblått skum." Og midt i dette står plutselig unge George der foran henne. Han ser på den strålende Lucy som noe som har falt ned fra himmelen. Han ser blomstene piske mot den hvite kjolen hennes. Han går fram. Han kysser henne. Selvsagt er det en som ser dem. Anstandsdamen Charlotte ...
"Han ser på den strålende Lucy som noe
som har falt ned fra himmelen."
Vakker og klok roman
Det egentlige rommet med utsikt er selvsagt Lucy. Italia gjør noe med henne. Det er i Firenze at skoddene i hennes indre rom lukkes opp på gløtt. Og fortsetter med å gli opp, når hun er vel tilbake i det kvelende overklassemiljøet i Surrey utenfor London, hvor alle ekteskapelige veier synes å lede henne mot tørrpinnen Cecil. For Mr. Emerson og George leier visst et hus i nabolaget. Et rom med utsikt er en ekstremt vakker, gripende og klok roman om undertrykt seksualitet og ekte kjærlighet. Det er ikke uten grunn at britene, som er bortskjemte med noe av det edleste innen litteraturen, regner denne fortellingen av E. M. Forster som en av de mest strålende juvelene i romankunstens krone. Et rom med utsikt er like varm, skarp og avslørende som den toscanske solen, og den forvandler alle som leser den, til et rom med utsikt.
Detaljer
- Språk
- Norsk
- ISBN
- 9788252569520
- Utgivelsesår
- 2008
- Nr
- 1204688