Sten Christofferssons Fuglehunder. Dressur og jakt er solgt i mer enn 30 000 eksemplarer i tre land, og har vært etterspurt i de årene den har vært borte fra bokhandlene. Nå kommer den i ny, gjennomarbeidet utgave. Den svært erfarne jegeren og hundemannen øser av sin kunnskap, og ser ut til å følge samme filosofi som forfatter som han gjør som hundetrener: Rett på sak, uten omveier og tomprat. Resultatet er ei bok som er svært instruktiv og lesverdig.

Veien til målet
Christoffersson avslører ærendet sitt tidlig, med for muleringer som denne: "Vi ønsker alle å skille oss fra mengden på en eller flere måter. Å velge en sjelden fuglehundrase er imidlertid en dårlig måte å profilere seg på."

"Dette er ei bok både for den erfarne og for
den som leter etter sin første valp."

Grunnen er ganske enkelt at sjansene for å lykkes med å få fram en god hund er best om du velger en av de store, etablerte rasene. Formålet med denne boka er nettopp at hundeeieren skal lykkes. Som Christoffersson selv sier, er størstedelen av boka "viet hvordan du unngår å ende opp med en dårlig jakthund".

Ut fra dette har han skrevet ei bok som enkelt sagt kan deles i to: Dressur og trening av hunden, og praktisk jakt med den. Før han kommer så langt, har forfatteren også presentert ulike raser innenfor de tre gruppene fuglehunder; stående, støtende og apporterende. En del av den tidlige dressuren og treningen er felles stoff, mens trening direkte knyttet til jaktform behandles under de ulike rasene. Dette gjør det lett å fi nne fram i boka. Samtidig pirres nysgjerrigheten til å lese om andre typer fuglehunder enn den man selv har, eller har tenkt å skaffe seg. For dette er ei bok både for den erfarne, og for den som leter etter sin første valp.

Tidlig krøkes...
Nettopp valg og trening av valp er grunnleggende for Christofferssons fi losofi . Han mener at feil i den tidlige fasen er grunnen til at mange jegere ikke greier å hente ut hundens potensial som jakthund. Valpen må formes tidlig, og unghunden må lære å gjøre tingene riktig helt fra begynnelsen av. Treningsmetodikken knyttet til dette var en viktig årsak til at Fuglehunder. Dressur og jakt slo så godt an da første utgave kom i 1990, mener forfatteren selv. Kravene til hunden er én ting; uten et visst anlegg blir det selvfølgelig aldri noen topp jakthund ut av den. Men kravene til hundeeieren er like viktige. Dette får Christoffersson fram på en fin måte.

Jaktglede
Forfatteren deler hundefolkets evige hjertesukk: Livet er for kort til å jakte med dårlige hunder. Heldigvis ønsker han å gjøre noe med det. Mye av stoffet om trening og jaktdressur er oppdatert og omskrevet, og nytt har kommet til. I tillegg har boka fått helt ny layout, og de aller fleste bildene er nye.

"Rett på sak, uten omveier og tomprat. Resultatet er
ei bok som er svært instruktiv og lesverdig."

Sten Christoffersson skjuler på ingen måte at en dyp glede over samarbeidet med hunden ligger i bunnen av det faglige engasjementet. Han avslører seg allerede i den vesle historien om da han som ung mann hadde sin første apportør, og den brakte det første felte viltet til ham: "Aldri har jeg kjent en slik stolthet over en firbeint jaktkamerat og en felt stokkand som denne septemberkvelden for over 32 år siden."