• Et litterært mesterverk
• Internasjonal bestselger
• Forbudt kjærlighet under krigens redsler

Det er 1910 og Stephen befi nner seg i den nord-franske byen Amiens. Han er gjest i familien Azaires deilige hus; fylt med små salonger møblert med skrivebord og stoler og dekket av vevde tepper, rom som vender innover fra ubemerkede ganger, dører med ovale håndtak i polert porselen og pent lagte parkettgulv. René Azaire er fabrikkeier og tekstilprodusent, og Stephen, som allerede har arbeidet fire år i bransjen, er sendt til Frankrike av sin engelske arbeidsgiver for å lære mer. I huset bor også Renés 17 år gamle datter Lisette, den ti år gamle sønnen Grégoire og Madame Azaire, Isabelle.

"Stephen og Isabelle innleder et forhold
så lidenskapelig at det bare må bli
oppdaget."

Det er bare det at Isabelle umulig kan være mor til barna, tenker Stephen. Til det er hun for ung. Og ganske riktig. Hun er deres stemor. Deres særdeles vakre stemor. Stephen blir helt hypnotisert av Isabelle; av hennes raslende silkeskjørt, av den lette duften av rosensåpe når hun stryker forbi ham i korridorene, av de hvite hendene hennes som knapt ser ut til å berøre bestikket når alle er samlet rundt familiens middagsbord, av de små hvite hårene på den nakne armens hud, av blodet han ser stige opp under de lyse fregnene over kinnbena, av leppene hennes som ikke etterlater seg det minste spor etter sitt nærvær på vinglasset... Stephen og Isabelle innleder et forhold så lidenskapelig at det bare må bli oppdaget.

Tett på livet
Det er ikke lett å presentere denne høydramatiske, erotiske og klangfulle romanen for deg, uten å røpe for mye. For her går skjebnemaskineriet for fullt og handlingen slår fort om. Sebastian Faulks’ Fuglesang er delt opp i flere deler, lagt til forskjellige steder.

"Jeg har lest flere bøker om
1. verdenskrig, men aldri har jeg følt den
så tett på livet som i Fuglesang."

For vi treffer også Stephen igjen i 1916, på slagmarkene i Flandern der han er offi ser. Jeg har lest fl ere bøker om 1. verdenskrig, men aldri har jeg følt den så tett på livet som i Fuglesang. Slaget ved Somme var det blodigste under hele verdenskrigen. 20.000 soldater falt og 40.000 ble såret. Og jeg slutter meg så absolutt til Aftenpostens anmelders opplevelse av Faulks’ mestergrep: "Den impresjonistiske beretningen om selve slaget, det vil si drapsorgiene, rager høyt over det militærhistorikere noen gang har prestert. Det er ikke alltid indignasjon skaper god litteratur, men her gjør den det, kanskje særlig fordi fortvilelsen og desperasjonen syder like under overflaten." Denne episke mursteinen, med handling som strekker seg fram nesten helt til våre dager, lodder menneskets dyp og setter smertegrensene på prøve. Den åpenbarer et spekter av indre landskap speilet i det ytre; fra morgentåken som ligger tung over slagmarkene, til den funklende solen i kjølig vin fra Loiredalen, inntatt en døsig søndags ettermiddag under et epletre ved elven Somme. Fuglesang er 650 sider hjerte, kropp, sjel og enestående leseopplevelse.

"Et mektig verk. Hvis du ikke er av stein, forblir du ikke uberørt av denne romanen." Terje Stemland, Aftenposten

"En av de fineste romanene de siste førti år." Mail on Sunday