Fyrvokteren

Camilla Läckberg vet hvordan hun skal hekte oss fast i fortellingen fra første side. I Fyrvokteren kommer vi rett inn i dramatikken på flere hold. Vi møter en kvinne på rømmen, på vei mot Fjällbacka og det hun håper er tryggheten. Så er vi rett over i Fjällbacka kirke, der folket er benket for en tragisk bisettelse - et av småbyens barn er revet bort. Tredje scene er av det håpefulle slaget for småbyen: Badehotellet skal gjenåpne - totalrenovert og med ny spa-avdeling - med stor støtte fra kommunen. Kommunelederen har ikke bare investert penger i prosjektet, men også fått sterke følelser for prosjektleder Vivianne. Så blir kommunens økonomisjef skutt og drept. Patrick Hedström og hans kolleger ved Tanumshede politikammer har fått nye hemmeligheter å avdekke. Og selvsagt trer Patricks kone, forfatteren Erica Falck, støttende inn i arbeidet.

På noen få sider festes trådene som gjør at man ikke kan rømme fra denne romanen om drap og uhumskheter i Tanumshede.

Hva har skjedd?
Kvinnen som suser av gårde mot den lille byen på den svenske vestkysten, har blod på sine hender, bokstavelig talt. Hun har flyktet i all hast mot trygghet for seg selv og sin lille sønn i sitt barndomsparadis - den lille øya Gråskär utenfor Fjällbacka. Men hva har skjedd med mannen som ligger skadd igjen i leiligheten hun reiste fra? Og hvorfor får ingen se sønnen hennes i dagene som kommer?

Den drepte økonomisjefen, en samvittighetsfull og godt likt person, hadde nylig vendt tilbake til barndommens trakter etter mange år i Gøteborg. Men etterforskningen viser snart at mye i livet hans foregikk i det skjulte. Rett før han flyttet tilbake, ble han mishandlet. Og like før han døde, besøkte han også Gråskär og kvinnen med barnet.

Sagn og realitet
Camilla Läckberg lar mye av intrigen kretse rundt Gråskär, som på folkemunne kalles Gastholmen. Mytene om øya er mange. Det sies at de døde aldri forlater stedet, og at de har noe å fortelle de levende. Som i tidligere romaner turnerer Läckberg ulike tidsløp elegant. Rundt hendelsene i nåtidens Fjällbacka fletter hun inn fortellingen om en fyrvokterkones vanskelige ekteskap på Gråskär på slutten av 1800-tallet. Det er ikke bare øya som er fellesnevner for den flyktende kvinnen og fyrvokterboligen. Etter som romanen skrider fram, ser vi at fortellingene har felles og akuell tematikk, nemlig vold mot kvinner. Koblingen med mellom sagn og svært realistisk krim er suverent utført av forfatteren. Måten de sammenfaller på til slutt, er ypperlig fortellekunst.

Uhygge og idyll
Tusenvis av nordmenn har vært innom Fjällbacka på sommerlige turer i Bohuslän. At denne pittoreske, lille havnen skulle bli åsted for en rekke drap i en av nordisk krims største suksesser på 2000-tallet, hadde ikke mange forestilt seg. Men nettopp stedets tilsynelatende hygge skaper en spenningsfull kontrast til den følelsesmessige turbulensen som herjer i det skjulte. En turbulens som får brå og brutale følger for menneskene i det lille samfunnet. I den aller første Fjällbacka-romanen spurte Patrick Hedstöm retorisk om hvilke sjanser det var for at det fantes to mordere i Fjällbacka, da han mente at det var opplagt at de jaget en enslig morder. Sju romaner senere har det vist seg at han ikke ante noen ting om hva stedets beboere skjulte av boblende drapsinstinkter. Men han har lært at intet er umulig når det gjelder menneskelige intriger og at ingen overflate nødvendigvis forteller hva som finnes på innsiden.

Gjenkjennelse og overraskelse
Det er ingen som lenger mener at det er urealistisk med så mye kriminalitet i en svensk småby. Tv-dramatiseringene av Läckbergs første bøker satte seer-rekorder i Sverige. Nå lages det også film i Frankrike av Isprinsessen. Läckberg har løftet sitt fiktive Fjällbacka til å bli åsted for universelle historier om menneskelig begjær, ondskap og grådighet. Eller det P.D. James har kalt det aller farligste, nemlig kjærligheten. Alle kan kjenne igjen personene, eller kanskje kjenne seg selv igjen i personene i Fyrvokteren. Men det er nok få av oss som kan unngå å bli holdt på pinebenken og bli grundig overrasket over intrigen. Og det er kanskje krimfortellingens viktigste motsetningspar: gjenkjennelse og overraskelse.