Det er sent i mellomkrigstiden. Vi befinner oss på landsbygda i midt-Frankrike. Her bor alle for seg selv, på sin egen eiendom, er skeptiske til naboen, høster kornet, teller penger og bryr seg ikke om stort annet. Det er den gamle ungkaren Sylvestre, også kalt Silvio, som forteller historien for oss. Tilnavnet fikk han som ung av en beundrerinne, fordi han hadde spiss mustasje, svart hår og minnet henne om en gondolier. Silvio har familie i hele provinsen, i et utstrakt nettverk av storbønder, advokater, statstjenestemenn og jordeiere. Husene er velstående, isolerte og forsvart av store, bryske porter. Stuene er stappfulle av møbler og alltid avstengte. Folk bor på kjøkkenet for å spare varmen.

"Elegant, fortettet og drivende spennende
som en kriminalroman"

Silvio er en mann som har tapt hele formuen sin og reist ut i verden. Han har forsøkt seg som statstjenestemann i Kongo, handelsmann på Tahiti og pelsjeger i Canada. Men ingen ting gjorde ham tilfreds. "Jeg trodde jeg var på jakt etter lykken; i virkeligheten ble jeg drevet av mitt unge, hete blod," forteller han. På sine eldre dager har han vendt tilbake igjen til traktene hvor han går alderdommen i møte med sin pipe, hunden foran beina, lyden av musene på loftet og en flaske Juliénas.

Ildfulle kvinner
Silvio har et nært forhold til kusinen Hélène og hennes familie. Hun er gift med François og de framstår som det perfekte ektepar, kjærlige og respektfulle overfor hverandre. De har flere barn, blant dem Colette, Silvios yndling. "Hun er ikke vakker, men hun har det jeg verd - satte over alt hos kvinner i min ungdom: Ild," tenker Silvio. Colette skal gifte seg med Jean fra den velstående Dorin-familien fra Moulin-Neuf. De har vært mølleeiere i generasjoner. En fin elv, grønn og skummende, renner rett forbi familiemøllen. I den har Silvio pleid å fiske ørret. Og i den elven skal det skje en fryktelig katastrofe som får dramatiske og vonde familiehemmeligheter til å flyte opp til overflaten ...

For er Colette som sin mor, en som tilsynelatende respekterer ektekskapets hellige ukrenkelighet? Og hva er det med denne vakre, grønnøyde 24-åringen Brigitte som ble adoptert av Hélènes avdøde stesøster Cécile, og som nå har giftet seg med en mann som, o forferdelse, "... nesten er bonde, gammel, gjerrig og slu"? Han har de fineste eiendommene i distriktet og er rik. Så alle er enige om at Brigitte har giftet seg for pengenes skyld, siden hun jo pleier omgang med den smellvakre skjørtejegeren og slåsskjempen Marc Ohnet. Og hva med ham, nøyer han seg med bare Brigitte? Lite er som det ser ut til å være.

Ikke rosa, men mørkerødt
Hett blod er en roman som heller ikke er som den ser ut til å være. Den er på rundt 120 sider, men fram - står allikevel som en stor, panoramisk og tykk leseopplevelse. Her handler det om de store spørsmålene i livet, knyttet til all menneskelig svakheter som tenkes kan, dekket over av et ferniss av respektabilitet og liksom-hygge. Under normale omstendigheter slår fernisset aldri sprekker fordi de bedagelig anlagte franske bøndene har nok med sitt og sine egne hemmeligheter, og derfor holder sladderen i indre kretser - med mindre det da skjer en ulykke som tvinger sannhetene fram.

Har du elsket som du skal?
Spiller du kjærlighetens spill med helt åpne kort?

Dessuten gir romanen seg ut for å være romantisk i den hete enden av skalaen. Vel, romantisk og het er den, men forbered deg allikevel på et skred av overraskelser. For dette er aldeles ikke "rosa" lesning, men mørkerød. Dette handler om begjæret som er så hett at det, til tross for sin ur-menneskelighet, blir umenneskelig i sin konsekvens. Dette franske mesterverket, elegant, fortettet og drivende spennende som en kriminalroman, ble oppdaget i en skuff mange år etter forfatteren Irène Némirovskys død, og åpner selv uoppdagede skuffer i alle som leser den: Har du elsket som du skal? Spiller du kjærlighetens spill med helt åpne kort?

Litterær stjerne
Irène Némirovsky ble født i Kiev i 1903, hvor hennes far var en velstående jødisk finansmann. I 1918 flyktet familien til Frankrike, som følge av den russiske revolusjon. Némirovsky begynte å skrive, og ble en svært anerkjent forfatter i Frankrike på 1930-tallet. Da Tyskland inntok Paris i 1940, flyktet hun og mannen med to små døtre til en liten landsby utenfor Paris. Hun ble arrestert i 1942, og sendt til Auschwitz, der hun døde kort tid etter.