Etter syv bøker om Harry Hole er Jo Nesbøs forfatterskap for mange blitt synonymt med den noe fordrukne førstebetjenten ved Oslo Politikammers voldsavsnitt. Men Nesbø liker å overraske: Denne gangen har han skrevet en spenningsroman fra et helt annet miljø, nemlig rekrutteringsbransjen.
Resultatet er blitt en gnistrende fortelling med det samme intense handlingsdrivet, de overraskende vendingene og de skarpe observasjonene som er Jo Nesbøs varemerke. Samtidig er Hodejegerne kanskje enda mer fornøyelig og burlesk enn Nesbøs politiromaner.

Beryktet og lav
I Hodejegerne møter vi Roger Brown, en beryktet og tilbaketrukket rekrutteringsekspert i sin beste alder. Roger er en grå eminense i en kynisk verden der alt handler om å skaffe oppdragsgiverne de bedriftslederne de tror de vil ha. Men Roger har ikke bare gjort stor suksess i hodejegerfirmaet Alfa. Han har også klart å gifte seg med en av Oslos mest attraktive kvinner, Diana Strom-Eliassen, innehaver av et av byens toneangivende kunstgallerier. Roger Browns eneste bekymring er hans manglende høyde. En bekymring som så å si har vokst ham over hodet. Av lang erfaring vet han at det å ha en høyde over gjennomsnitt er første forutsetning for å lykkes som leder. Og hans egen én sekstiåtte på strømpelesten er langt, langt under. Det hjelper heller ikke på selvfølelsen at den langlemmede Diana rager over ham på utstillingsåpninger.

Dyr i drift
Diana er på alle måter en fabelaktig kvinne, og Roger elsker livet med henne i funkisvillaen på Oslos vestkant. Men hun er også dyr i drift. Dyrere enn hans ordinære inntekt fra Alfa kan bekoste. Derfor har han opprettet en innbringende, men lyssky tilleggsgesjeft: Han stjeler privat kunst. Prosessen er enkel. Først får han intervjukandidatene til å fortelle om sine kunstinvesteringer. Så innkaller han dem til et møte med kollegaen sin. Husnøkler og alarmkode skaffer en utro tjener i et velrennomert vaktselskap. Deretter er det bare å spasere inn i de tomme boligene og forsyne seg mens kandidatene sitter intetanende i Alfas møtelokaler.
Roger Brown har også en annen last. Hun heter Ane og er det motsatte av Diana - spedlemmet, innesluttet, blek og forsiktig. Og hun vekker et ustyrlig begjær i ham, et begjær han sliter med å la være å tilfredsstille.

Ypperste aktør
Roger Browns status som den ypperste aktøren i hodejegerbransjen skyldes det faktum at han aldri har anbefalt en kandidat som ikke siden er blitt ansatt. Og grunnen er enkel: Roger har sin egen spesielle måte å intervjue kandidatene på. Han har forlengst gått bort fra disse myke intervjuteknikkene de andre byråene bruker. Istedet sverger han til en nitrinns avhørsmodell, utviklet av FBI på 1960-tallet. Den slår nemlig aldri feil. I hvert fall ikke før Roger møter Clas Greve. Og det gjør han på en av Dianas vernissager.

Perfekt kandidat
Clas Greve er ingen hvemsomhelst. Han er nylig avgått som toppsjef et nederlandsk teknologifirma. Før yrkeskarrieren var han elitesoldat. Han har et tiltalende vesen, er veltrent, godt kledd og selvsikker uten å være arrogant. At han bor i Norge for tiden, skyldes at han har arvet sin bestemors leilighet i Oscars gate, og fikk lyst på et friår for å pusse den opp. Men det aller beste med Clas Greve er at han passer perfekt til jobben som administrerende direktør i navigasjonsfirmaet Pathfinder, Roger Browns viktige rekrutteringsoppdrag. Nesten for perfekt.
Og lykken smiler videre til Roger Brown: Under det første intervjuet får han Greve til å røpe at han har funnet et svært verdifullt maleri i sin bestemors frognerleilighet, et flamsk 1600-tallsmaleri som lenge har vært ansett som tapt i den internasjonale kunstverdenen. Det er bare såvidt Roger klarer å holde masken. Dette er ikke et vanlig kunstverk han kan videreselge for noen titusener. Snarere flerfoldige millioner. Maleriet til Clas Greve vil løse alle hans økonomiske bekymringer.

Opp ned på tilværelsen
Å bryte seg inn i Greves leilighet byr ikke på problemer. Heller ikke å finne det verdifulle maleriet. Men på vei ut oppdager Roger Brown noe som snur opp ned på hans harmoniske hodejegertilværelse. Og ganske snart blir det hans hode det jaktes på. Med helt andre våpen enn intervjuteknikker ...

Jo Nesbø har skrevet en ny roman full av overraskelser, vittigheter og grusomheter. Hodejegerne er ikke bare uhyre spennende, den gir også innblikk i en rekrutteringsverden de færreste av oss kjenner til.