Karitas fra 2004 var Kristín Marja Baldursdóttirs første kritikerroste roman om den lidenskapelige kunstnerinnen, og Karitas. Kaos på lerret fortsetter der den forrige slapp. Åpningen finner sted i den islandske bygda Eyrarbakki på midten av 1940-tallet. Karitas Jónsdóttir er den standhaftige og eksentriske malerinnen som bor alene, trass i at hun har tre barn, to barnebarn og på papiret er gift med Sigmar. Ingen av dem har ro nok i kroppen til å leve et vanlig familieliv, og Karitas slåss med et buldrende indre som higer etter å møte likesinnede.

Jakten på friheten
"Man får til det man vil, bare man finner den rette måten", sier Karitas. Hun er en kvinne midt i livet, full av kontraster. Med islandsk blod strømmende i årene, har hun en naturlig søken mot havet, fjellene og uberørte landskap. Samtidig har hun en dyp kjærlighet til malerkunsten og et stikkende behov for å komme seg ut. Ut og langt vekk fra snevre kvinnesyn og tradisjonelle kjønnsroller som truer med å klemme livssaften ut av henne. Ensomheten og kaoset hun føler, får utløp på lerretene i dramatiske vendinger.

Som 50-åring tar hun med seg barnebarnet Silfá og bosetter seg i Paris, hvor hun småforelsker seg i barndomsvennen Dengis og blir sjelevenn med portugisiske Elena. Karitas lærer seg fransk og lar seg inspirere av mesterne i Louvre, men slutter aldri å tvile på sine egne evner. Hun føler seg både bundet og frigjort av å være kvinne, mor, bestemor, elskerinne og forsørger i etterkrigstidens Europa.

Havet, døden og kjærligheten
Kort tid etter flakker Karitas videre alene til New York, hvor hun bor og virker i flere år før hun returnerer hjem for å gravlegge sin kjære mor. Tilbake på Island etter ti år i frihet som anerkjent kunstner, innser Karitas at hun er i ferd med å drives til randen av galskap. Både familien, lokalsamfunnet og tradisjonene krever at hun skal fylle rollen som mor og ektefelle, men Karitas stritter imot. Årene går og Karitas blir eldre, men hun drives igjen ut og av gårde. Inspirasjonen kommer fortsatt i bølger, men hun slutter aldri å male. Refleksjoner over alderdommen, døden og kjærligheten presser seg på med savnet av foreldrene som har gjort henne splittet og rotløs. Hun tenker på Sigmar, og kjenner en snikende redsel for at det snart skal bli for sent. For sent å dele de siste dagene med den eneste mannen hun noen gang har elsket. Skal hun legge lokk på skapertrangen, og ende livet som husfrue under samme tak som en mann?

Evig heltinne
Kristín Marja Baldursdóttirs heltinne er en sterk karakter. Karitas er en opprører, en tradisjonsbryter og en foregangskvinne som nekter å lenkes til kjøkkenbenken. Hun vil ikke være bare mor og forsørger, for hvem har rett til å bestemme at hun som kvinne ikke kan være så mye mer? Det krever en sterk ryggrad å leve på egne premisser, men det er slike personer man husker i etterkant; enten de lever i den virkelige verden eller i litteraturens verden.