For den som på skolen ikke lærte mer om latin enn at det var livsfarlige greier - Alexander Kiellands lille Marius døde av den - kommer disse to bøkene på samme måte som Kiellands skipper Worse: Sent, men godt. Les mer
Antagelig er de en del av den spin-off, som det ikke heter på latin, av den påtagelige interessen for språk og språkspørsmål som hjemsøker både vårt land og mange andres. Det kunne minne om en moderat vekkelse, som gymnaslærer Pedersen aldri fikk oppleve.
Handicap i latin?
Begge forfatter-duoene gjør det helt klart hva de holder på med, og hva de tar sikte på. Helene Uri er både lingvist og skjønnlitterær forfatter. Hun har - i noe mindre grad enn anmelderen - det handicap at hun ikke kan særlig mye latin. Hennes samarbeid med klassisk-filologen Tor Ivar Østmoe ved Universitetet i Oslo veier opp for det. I tillegg kommer hennes praktiske og teoretiske grep på språk i sin alminnelighet og formidling i særdeleshet.
Latinen i dag
Uris mål er todelt: Hun vil lete opp spor av fortidens latin i vårt daglige brødnorsk, og hun vil gjenopplive en klassisk, men ikke forslitt litterær form - dialogen. Det siste er et risikoforetagende; slikt kan bli pludrende. De to unngår stort sett det. Så har Helene Uri enda et punkt på sin dagsorden: Boken er et slags forelegg for en latin-interessert kvinnekvartett som er hovedpersonene i hennes roman Kjerringer. Den kommer som var den bestilt av aktoratet i saken mot Dominique Strauss-Kahn, og det er mye skremmende bruk av saks i romanen.
På klassisk grunn
Vibeke Roggen og Hilde Sejersted - begge med solid erfaring fra kateteret - holder seg litt mer på klassisk grunn og har laget en solid sitatsamling. Det er både nyttige visdomsord og mye humor, og ikke minst en god del korrektiver. I Norden "vet" vi jo at det var Axel Oxenstierna som sa de bevingede ord om at "du ville forbauses, min sønn, hvis du visste med hvilken uforstand denne verden regjeres". Passende ord for det som skjedde midt på 1600-tallet, da Sverige nesten klarte å fjerne Danmark fra Europa-kartet. Men først ute var pave Julius 3. (1550-1555), som riktig nok brukte sitatet i spørsmåls form: "Vet du ikke, min sønn, med hvor liten visdom verden styres?" Så kan man jo komme og påstå at latinske ordtak har mistet sin aktualitet ...
Kortfattet og stilig
Det krever sin mann og sine kvinner hvis man skal oversette latin til et skapelig norsk. Setningene blir ofte for lange; vi skal helst ha det litt mer korthugget. Det er lite å utsette på de norske gjengivelsene, men jeg tror jeg vil løfte rødblyanten mot passusen "… som gjorde dem i stand til å formidle visdommer". (Uri/Østmoe, s. 123.)
Det dukker opp problematiske flertallsord i norsk, som i "han har sine svakheter og sine styrker". Her ville nok vi mer tilårskomne heller si "svake og sterke sider", og bruke "styrker" bare i militær betydning. Det må da være bedre å si "formidle visdom", eventuelt "visdomsord"?
Utfyllende pakke
De to bøkene utfyller hverandre mer enn å tråkke i samme spor. Roggen/Sejersted har laget en sitatsamling, og fortolkningen av de mer gåtefulle eller mangetydige sitatene er eksemplarisk. Uri/Østmoe tar oss med på en latinsk vandring i vår tilsynelatende ulatinske hverdag, på stier hvor vi trenger hjelp til å se interessante fenomener vi kanskje har sett uten å se.
Dermed skal det, som skrevet står, falle skjell fra våre øyne.
Detaljer
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788252578249
- Utgivelsesår
- 2011
- Nr
- 1484923
Latinske uttrykk
Du traff spikeren på hodet
Ipsa sciéntia potéstas est
Kunnskap er i seg selv makt
Panem et circénses
Brød og sirkus
Ótium sine lítteris mors est et hóminis vivi sepultúra
Fritid uten lesning vil si det samme som å bli levende begravd
Mórtui non mordent
De døde biter ikke