- Tenk deg at det kom noen inn i dette rommet som skilte seg ut; som for eksempel hadde et iøynefallende arr eller en defekt arm, sier Erik Fosnes Hansen. - Vi ville jo sett det, men så ville vi trukket øynene til oss. Vi ville ikke stirret, veloppdragne som vi er, sier han. - Men hadde en kvinne som var dekket med pels over hele kroppen kommet og satt seg ved nabobordet, da ville vi ikke greid å la være å stirre. Det ville vært så totalt aparte at vi ikke ville klare å la være å glo. Og etterpå ville vi snakket om det. Helt garantert.

Forfatteren fikk ideen til Løvekvinnen under en samtale med en venn om hva som regnes som pent og stygt, og om hvordan skjønnhetsidealer kan endre seg over tid. For eksempel at kvinner med skjegg alltid var omsvermet av beilere som var fascinert og tiltrukket av det aparte utseendet.

Historien om løvekvinnen er nemlig ikke en ren eller ukomplisert tragedie. Kvinnen bak hårene har både integritet, talenter og tæl.

Det pelskledde barnet
Hvordan skal man forholde seg til et menneske med pels, et menneske det er umulig å ikke stirre på, uansett hvor godt oppdratt man måtte være? Og hva foregår inne i hodet til den som er gjenstand for alle de stirrende øynene?

Da lille Eva kommer til verden, er den sønderknuste barnefarens første reaksjon på den nyfødte at barnet umulig kan være levende. Babyen er dekket av langt, lyst hår, og den aldrende stasjonsmester Arctander vil ikke se jentebarnet. Han ber apotekerfruen bære hårbylten vekk.

Hårene faller ikke av når barnet vokser seg til slik alle håpet. Eva og hennes nærmeste må lære seg å leve med at hun skiller seg så radikalt ut fra alle andre mennesker at det knapt er mulig å forestille seg for oss andre.

Skam og begjær
Om noen kan vemmes ved synet av en jente som ligner en løve, finnes det også dem som tiltrekkes av en som er så ytterst spesiell. Det åpner igjen nye muligheter for manipulering for en jente som er i ferd med å modnes til å bli en kvinne, som er ytterst intelligent og som stadig lærer nye ting ved å være en attraksjon, enten det er for måpende medisinere på seminar i Kongens København, eller gutter og menns begjær.

Historien om løvekvinnen er nemlig ikke en ren eller ukomplisert tragedie. Kvinnen bak hårene har både integritet, talenter og tæl. Erik Fosnes Hansen har ikke skrevet noen sentimental tåreperse, men en stor og fabulerende roman om ensomhet, oppvekst og om tilblivelsen av en unik personlighet.

Gjennom løvekvinnens tilstand får Fosnes Hansen vist tidsånden etter århundreskiftet, og vitenskapens overmodige tro på seg selv. Cathrine Krøger, Dagbladet

... en oppvisning i vakker stil, en mektig, litterær fabel. Le Monde