En fargerik familie full av spillopper og et åpent hjem med et stort hjerte for både slektninger, fattigfolk og dyr. Slik var livet på herregården Mårbacka i Värmland hvor Selma Lagerlöf vokste opp, et sted hvor de fineste barndomsminner ble skapt. I Mårbackatrilogien tar hun leseren med på en herlig reise gjennom sine første leveår fulle av kjærlighet, spenning og lek.

Som romanforfatter er Selma Lagerlöf mest kjent for klassikere som Gösta Berlings saga, Keiseren av Portugalia og Jerusalem, men det er i oppvekstskildringene fra 1800-tallets Sverige at hun virkelig byr på seg selv. I trilogien Mårbacka, Et barns memoarer og Dagbok for Selma Ottilia Lagerlöf åpner hun dørene til sin fantastiske barndom. Leserne får følge Selma fra hun som treåring får en beinsykdom som skal gjøre henne halt for resten av livet, og frem til hun har blitt en gudfryktig og intelligent tenåring som elsker å dikte historier.

Rikt persongalleri
Som nest yngst i en søskenflokk på fem vokste Selma opp i en familie hvor sang, fortellinger og teater var en del av hverdagen. I Mårbacka møter vi mange fargerike skikkelser, og én av dem er Back-Kajsa, en barnepike med et "stort, grovt ansikt og harde hender fulle av rifter" som blir med når familien legger ut på en reise til Strømstad. Selma kan ikke gå på grunn av smerter i beinet, så den sprudlende løytnant Lagerlöf bestemmer at de skal tilbringe sommeren ved kysten, overbevist om at sol og bading vil gjøre datteren frisk. Reisen er en stor opplevelse for lille Selma, og etter et møte med en myteomspunnet paradisfugl, kan hun til alles glede gå igjen.

Maja Persdotter, Lill-Bengt, pastor Wennervik og den vakreste mannen i Sverige, Karl von Wachenfeldt, er andre fascinerende karakterer man møter i Mårbacka, og en storøyd Selma suger til seg skrønene som stadig går fra munn til munn mellom bønder, tjenerskap og herregårdsfolk. Kjærligheten til faren er åpenbar når familien arrangerer hans årlige, storslagne bursdagsfest og når de samles rundt pianoet og skråler Bellman-viser til de faller sammen på gulvet i latterkramper.

Et barns memoarer preges av at Selma står på terskelen til tenårene, samtidig som hun fortsatt er sterkt knyttet til barndomshjemmet. Hun overrasker alle når hun begynner å oppføre seg trassig, noe som illustreres perfekt den dagen faren insisterer på at hun skal delta på et ball i Sunne. Selma nekter, og gråter bitre tårer to dager i strekk til ansiktet hovner opp. Det er jo ikke en sjel som vil danse med en haltepink!

Det verkende hjertet
I 1873 fyller Selma femten år, og hun begynner å føre dagbok mens hun bor hos slektninger i Stockholm. Hun besøker storeboren Daniel i Uppsala, og blir forelsket for første gang. For ei landsens jente er storbyen full av opplevelser, men til tross for at hun kommer innenfor dørene til den mystiske frimurerlosjen, får se forvrengte lik i kjelleren på Karolinska Institutet, går i teateret og frekventerer teselskap hos rike familier; ingen steder er som Mårbacka.

"Der glemmer jeg alt som gjør meg bedrøvet, for på Mårbacka finnes ingen sorger", skriver hun i Dagbok for Selma Ottilia Lovisa Lagerlöf. Hver eneste side av memoarene til Selma Lagerlöf ånder av kjærlighet til den trygge oppveksten på Mårbacka. Som tenåring hadde hun et verkende hjerte, og som voksen var hun fortsatt overbevist om at hun var stygg og svak. Barndomsdrømmen om å bli forfatter kunne dog ingen ta fra henne, og at hun endte som Nobelprisvinner i litteratur, var et bevis på at hun hadde et talent helt utenom det vanlige.