Masse og makt ble inspirert av stormen mot justispalasset i Wien i 1927, og er basert på notater påbegynt så tidlig som i 1925. Den bulgarske jøden Canetti var selv vitne til nazismens frammarsj i Tyskland, men Masse og makt er likevel ikke et politisk manifest. Det er heller ikke et rent sosialantropologisk, psykologisk eller filosofisk verk, og Freud eller Marx nevnes knapt. Snarere bruker Canetti sin bakgrunn som naturviter til å undersøke hvilke prosesser som kjennetegner forholdet mellom enkeltmennesket og flokken, stammen eller massen.

Massepsykologi var i første halvdel av 1900-tallet allerede et etablert begrep, men Canettis verk står på mange måter i en særstilling. Som en antropolog skisserer han opp menneskets urhistorie, for å kaste lys over nazismens og fascismens opphav. Han henter eksempler fra så forskjellige områder som indianerkulturer, ulike verdensreligioner, Europa i mellomkrigstiden, og vender blikket mot rovdyrene for å forklare makt, vold og underkastelse. Canetti viser at det finnes en lovmessighet innenfor alle forskjellige typer masser; både i det private og det offentlige rom.

Trond Berg Eriksen har skrevet innledende essay til Masse og makt.

 "Det enkelte mennesket har selv en følelse av at det innenfor massen kan overskride sin persons grenser. Ettersom alle de avstander som tvang det til å falle tilbake på seg selv og lukke seg inne er blitt opphevet, føler det seg lettet. Ved å få løftet bort avstandens byrde, føler det seg fritt, og dets frihet består i å overskride disse grensene."
Fra Masse og makt (Solum forlag1995:15).