– Dette er Liza Marklunds sjette historie om journalisten Annika Bengtzon. Annika dekker Nobelfesten, når en kvinne blir skutt rett foran øynene på Annika, er en ny sak i gang. Annika som denne gang ikke har mye støtte hos sjefen eller på hjemmebane går en travel tid i møte. I denne boken har Annika flyttet fra byen og kjøpt et hus, men forholdet til Thomas og jobben går dårlig, og Annika har problemer med naboen også. Marklunds historier gir oss et veldig detaljert bilde av Annika og man lærer henne godt å kjenne. Dette er en helt grei krimhistorie, selv om jeg synes mordet blir satt litt til side for Annikas personlige problemer. Men det er en helt fin historie å høre.

– Vi møter igjen Annika Bengtzon, og også denne gangen er hun også på morderjakt. En galla-antrukket leiemorder skyter Nobel-komiteens leder under Nobel-festen, og Annika er en av vitnene. Hun blir pålagt taushetsplikt og deretter permittert fra jobben i Kvällspressen. Hun starter likevel sin egen lille etterforskning, og jakten blir veldig intens og spennende etter hvert som historien om Annika flettes sammen med historien om leiemorderen med kallenavnet Kattungen, og deres stier krysses. Vi får også en del om livet til Alfred Nobel, som skal være historisk riktig. Jeg synes at boka var veldig spennende, og synes det er en bra spenningsroman.

– Journalisten Annika Bengtzon blir øyenvitne til mordet på Nobelkomiteens leder Caroline von Behring. Morderen unslipper, men Annika får i farten med seg noen essensielle ting; morderen er en kvinne og har helt spesielle øyne. Til Annikas store frustrasjon får hun munnkurv, og avisen hun jobber for kan dermed ikke skrive noe om mordet. Flere måneder senere er mordet like uoppklart. Annika begynner å lete, og hun finner ut at løsningen er å finne i Nobels testamente. Hun stiller seg spørsmålet om hvorfor Caroline von Behring ikke virket overrasket idet den dødbringende kulen rammet henne i hjertet. Kjente hun morderen? Jo mer Annika graver, jo mer går det opp for henne at morderen er ute etter nettopp henne. Samtidig knirker ekteskapet hennes faretruende i grunnvollene. Det tok tid før spenningen i boka tok seg opp, og dette trekker helhetsopplevelsen noe ned. Samtidig opplevde jeg boka som godt skrevet, og Lena Meieran var en flott oppleser!

– Liza Marklund har nok en gang levert en gjennomført og spennende krimroman. Denne gangen blir vår krimheltinne, Annika, vitne til at nobelskomiteens leder blir skutt og drept på Nobelfesten. Morderen har kommet seg ubemerket og forkledd inn, og den eneste som kan gi et brukbart signalement er Annika. Etterhvert følger flere mord og Annika forstår at det skjuler seg mange hemmeligheter bak vitenskap og legemiddelindustrien. Jeg blir alltid positivt overrasket når krimforfattere setter seg inn i "vanskelige" temaer og lar krimhandlingen utspille seg i slike omgivelser. Dette er noe som krever både grundig research og å holde tunga rett i munnen. Og det har Marklund klart. Dermed får vi ikke bare en god krimroman, men også et nyttig innblikk i en verden som kanskje er skjult for de fleste av oss. Det eneste som trekker ned er følelsen jeg fikk av at ting kunne vært løst både raskere og bedre (og mer tilfredsstillende!) hvis Annika hadde brukt litt mindre tid på å være selvmedlidende.

– Dette er nest siste boken til Liza Marklund om journalisten Annika Bengtzon. Nok en gang er det en krimsak som skal løses, og Flittiglise hjelper sin venn Q i politiet med å finne de riktige svarene. Nobels testamente (som tittelen tilsier) har selvsagt en stor betydning for handlingen i romanen. Jeg synes boken var spennende, men jeg ble meget skuffet over slutten (skal ikke røpe noe her, men bare nevne at jeg MÅ ha neste bok med en gang den kommer ut). I denne romanen får vi også se mer til Annikas hjemmeliv, og hennes forhold til ektemannen Thomas, som ikke er like rosenrødt som jeg trodde. Hun klarer faktisk å engasjere meg, og det skjer ikke ofte når jeg leser krim. Jeg føler med hovedpersonen, og jeg kjenner hennes frustrasjon og irritasjon over en ektemann som ikke er tilstede mentalt, verken for henne eller barna. Jeg håper neste bok om denne jernkvinnen blir like bra og like spennende og like frustrerende. Tommelen opp for madame Marklund!

– Etter å ha lest det meste fra Liza Marklund så jeg frem til å ta fatt på denne boken. Og nok en gang innfrir Marklund. En litt ny vri på denne boken siden Annika Bengtzon blir vitne til et mord. Denne gangen er det selveste lederen i Nobelkomiteen som blir drept - og det på selveste Nobelfesten. Som vanlig undersøker Annika litt på egen hånd, problemet for Annika er at denne gangen får hun ikke lov til å skrive om hva hun har vært vitne til. Marklund skriver fengende og spenningen bygger seg opp gjennom boken og avsluttet på en meget overraskende måte. Anbefales på det sterkeste

– Nobels testamente er den sjette boken med journalisten Annika Bengtzon i hovedrollen. Og hun holder absolutt koken, denne morderjakten er blitt svært spennende. Leiemorderen med kallenavnet Kattungen sniker seg inn på den store Nobel festen i Stockholm Stadshus. Der dreper hun Nobel-komiteens leder, Carolina von Behring, rett for øynene på Bengtzon, og kommer seg unna med båt og motorsykkel. Men krimjournalisten er såkalt nøkkelvitne, blir pålagt taushetsplikt og deretter permittert fra jobben i avisen. Språket i boka er helt ordinært,oversetteren har for øvrig gjort et par morsomme tabber i forhold til svensk. Alt i alt er dette enda en god og spennende bok fra Liza Marklund.

– Annika Bengtzon er tilbake i en ny kriminalsak. Hun har fått finnerlønn for den store pengesummen hun fant tidligere, og flytter ut av byen til et roligere strøk. Men er det egentlig roligere? Som journalist på Nobelfesten står hun plutselig midt oppi en spektakulær drapssak - som kronvitne. Det fører til at hun blir pålagt taushetsplikt, og derfor ikke kan skrive om dette. Kombinert med en noe uheldig artikkel om avisens eiere blir hun permittert fra jobben i Kveldspressen. Da hennes nye nabo Ebba introduserer henne til forskermiljøet hun jobber i, oppdager Annika at det er mye å gripe fatt i også her. Boken var ganske spennende, men ikke helt super. Opplesingen er det ingen ting å si på, den fungerer knirkefritt. Jeg synes det var en helt okei historie, men neppe en jeg hører/leser igjen..

– Jeg har lest alle bøkene av Marklund, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Det som skiller denne boka fra de andre krimbøkene om Annika Bengtzon er at livet til Annika handler like mye om andre ting som om selve krimgåten. Livet til Annika har forandret seg etter den store pengesummen som hun fikk og at mannen har endret jobb. Jeg savnet den drivende spenningen som har vært i flere av hennes tidligere bøker. De har jeg lest gjennom en natt fordi jeg rett og slett ikke klarte å legge de fra meg. Slik var det ikke med Nobels testamente. Derfor får denne boka ikke full score hos meg. Men heldigvis var avslutningen like spennende som de foregående bøkene. Uansett, jeg har savnet Annika, og det var godt å lese hvordan livet hennes er nå. Marklunds gode penn gjør at leseren blir godt kjent med privatpersonen Annika, og ikke bare den nysgjerrige journalisten Annika. Jeg håper virkelig at dette ikke er Marklunds siste bok om Annika :-)