De ville pattedyra er en del av vår hverdag i større utstrekning enn vi kanskje tenker over. Vi har mus som kryper inn i kjelleren eller hytta, flaggermus på loftet eller under taksteinene (og i sommerkveldene ser du dem jaktende på insekter rundt huset), ekornet er til stede i hager og parker hele året og tar seg gjerne en tur på fuglebrettet, elg og rådyr ser du sikkert hvert år i skogen. Eller de forviller seg inn i hagen. Vi har som regel et godt forhold til de fleste pattedyra (dog ikke rotter ...). De er dyr som er ganske smarte i forhold til andre dyregrupper, og mange av dem syns vi er svært vakre.

Hva er et pattedyr?
Kanskje et spørsmål de aller fleste kjenner svaret på, men hvis man spør et barn om hva som kjennetegner et pattedyr, vil mange svare «et dyr som føder levende unger». Definisjonen er feil. Det er også andre dyregrupper som får avkom som ikke er pakket inn i et eggeskall. Det som kjennetegner pattedyra, er selvfølgelig at de får morsmelk fra moras patter. Gruppas vitenskapelige navn er Mammalia, hvilket angir at dyra har melkekjertler, mammae. Andre typiske trekk er at de har pels, selv om denne egenskapen er sterkt redusert hos hvalene, kroppstemperaturen er høy (28–40 °), de puster med lunger, hjertet har fire kamre, de har tre ørebein, tannstillingen er ganske avansert, ofte 11 tenner per kjevehalvdel, og hjernen er stor og mer utviklet i forhold til hos andre dyregrupper.

Pattedyras historie
Boka starter med å fortelle om egenskaper og historikk. Pattedyras virkelige storhetstid startet for 65 millioner år siden. For 60 - 40 millioner år siden eksisterte det faktisk tydelig identifiserbare forgjengere til nesten alle av dagens pattedyrgrupper. Pattedyra anses som en vellykket dyregruppe (også om man ser bort fra oss mennesker) som har etablert seg i alle verdensdeler og alle verdenshav. For rundt 15 000 år siden fikk vi i Skandinavia den første omfattende innvandring fra sør av pattedyr (også mennesker), og blant de første pattedyra som etablerte seg, var arktiske arter som isbjørn, storkobbe og fjellrev, kan vi lese i bokas innledende del. Det store klimaomslaget skjedde for 10 000 år siden, og vegetasjonen endret seg dramatisk. Hjort og villsvin var viktige byttedyr for mennesker i de sørlige skandinaviske skogene, mens rein og elg var viktig vilt i de nordlige områdene. I helleristninger i Nordland, datert til ca. 8000 f.Kr., er isbjørn, hval, rein og elg avbildet. For 2500 år ble det forholdsvis milde klimaet erstattet med det som minner mye om dagens klima. Villkatten forsvant antagelig fra den skandinaviske halvøy på dette tidspunktet. Menneskene ble mer bofaste og etablerte et kulturlandskap som mange av pattedyra etter hvert ble en del av, som for eksempel rødrev, mus og rådyr.

Arter i norge og norden
I Norge er det registrert 91 arter fordelt på 25 familier. To nye arter er registrert etter 2006, nemlig tusseflaggermus og villsvin. Villsvin har kommer over grensa fra Sverige, hvor den er introdusert av mennesker. I Norge har ikke denne arten vært særlig velkommen, og den kan jaktes på hele året i Norge. Mange ser på dyret som et skadedyr som spiser opp avlinger av hvete, raps og poteter, men villsvinet har også en positiv effekt på naturen ved å bearbeide marken så mye at artsrikdom av planter øker. Boka tar for seg alle artene i Norden under inndelingen klovdyr, rovpattedyr, haredyr, gnagere, flaggermus, insektetere, seler og hvaler. Du kan lese om de ulike artene, og du finner selvfølgelig også faktaboks med vesentlig informasjon, utbredelseskart og illustrasjoner av dyret i sitt rette miljø samt sportegn.

Dette er en vakker bok som passer for hele familien!