Straks jeg får Norsk Jaktleksikon i hendene, går tankene til gode, gamle Sportsfiskerens Leksikon. Det kom ut i 1968, den gangen ei solgul Abumatic 110 var sentrum i mitt univers. Forventningene til dette nye leksikonet er akkurat de samme som den gangen for snart 40 år siden; forventninger om mye kunnskap på liten plass, om masse fortettet spenning, om mange stier til nye eventyr. Og det gjør godt å oppleve at forventningene innfris. Boka makter å pirre sanser som fremdeles er intakte hos en leser som plutselig er blitt middelaldrende.

Jakta - og alt det andre
Du leser jo ikke et leksikon fra A til Å. Jeg vil tro at mange først gjør som meg: slår opp på ord av spesiell interesse og ser hva de fi nner. Ord som "hare", "elgjakt" og "rypejakt" er garanterte slagere. Deretter snuser vi videre for å få et helhetsinntrykk av boka. Seinere kommer så leksikonets fremste oppgave til sin rett, nemlig som oppslagsverk for nye og gamle ord og uttrykk som hører til jakta og alt rundt den.

Et leksikon som tar for seg begreper knyttet til jakt må nødvendigvis handle om mye mer enn selve jaktutøvelsen. Forfatterne må ha hatt en krevende oppgave når de skulle begrense og balansere innholdet: Hva skal med, og hvor mye av hvert? Dette har Johan Chr. Frøstrup og John H. Unsgård løst på en ypperlig måte. Det som er mest jaktrettet har fått størst plass, for eksempel omtalen av vanlige viltarter og jakta på dem, mens det nødvendige krydderet er med i smakelige doser.

I Norsk Jaktleksikon finner du derfor en mengde oppslagsord om dyr, fugler, økologi, hunder, mennesker, våpen, jaktutøvelse og andre tema. Leksikonet er dessuten utstyrt med nettadresser og andre veivisere til mer kunnskap; en fin og nyttig detalj.

Oppdatert galskap
I dag er det en nostalgisk reise å lese Sportsfiskerens Leksikon. Der står det ikke noe om karbonstenger, goretex-vadere eller poppere, men derimot masse om de utmerkede egenskapene til stenger i splitcane og glassfiber. Slik er det med jakta også. Utstyr og metoder har utviklet seg mye bare på de siste tiårene, og jegerne med dem. I tillegg får vi stadig ny kunnskap om natur og økologi. Alt dette må et oppdatert jaktleksikon fange opp. Måten forfatterne har løst dette på avslører at de sitter på rike erfaringer og brede kunnskaper, noe som naturligvis kommer leseren til gode. Samtidig tar de godt vare på det store lageret av nedarvet kunnskap, som alltid kommer til å være aktuell.

Både Frøstrup og Unsgård har tidligere gitt ut en rekke bøker om jakt og annet friluftsliv, og om dyr og natur. Denne bokfaglige erfaringen må ha vært god å ha for å kunne gjennomføre et prosjekt som dette, som jo grenser til galskap. Positiv galskap, selvfølgelig.

Et hull mindre
Mye av galskapen ligger i det altomfattende ved verket; å samle alle relevante stikkord mellom to permer. Samtidig stiller dette forfatterne på store prøver i begrensningens kunst. De er da også forbilledlig knappe og presise der det er nødvendig. Norsk Jaktleksikon er blitt ei av disse bøkene som fyller et hull i faglitteraturen. Det er den beste attest til forfatterne, og en tilvekst for leserne.