Offline
Søt musikk oppstår mellom Oslo-mannen Jon og lDet er tidlig april. Året er 2014. Mannen som står utenfor døra til Hanne Wilhelmsen og trygler om hjelp, er hennes tidligere kollega Billy Thorvald Fastlyng, bedre kjent som Billy T. Vennskapet tok også brått slutt, og de har ikke sett hverandre på årevis, men nå har Billy et problem han vil snakke med henne om. Han trenger en med politierfaring, men som ikke lenger er i politiet. Svært motvillig slipper Hanne ham inn. De kommer ikke ordentlig i gang med samtalen før det plutselig smeller. En bombe har gått av i nabolaget, og Billy T. løper ut for å se om han kan hjelpe.

Det er lokalene til det moderate og samarbeidssøkende Islamsk Samarbeidsråd i Norge som er sprengt. Mange mennesker er drept. Det går ikke mange timene før TV2 viser en film de har mottatt, der en representant for noen som kaller seg Profetens Sanne Ummah tar på seg ansvaret for udåden. Politiet finner ingen spor etter "Profetens Sanne Ummah". Etterforskerne finner i det hele tatt ikke noe. Verken ute i virkeligheten eller på internett. Så finner man talsmannen - drept. Etterforskerne er i villrede og må vurdere om det hele er iscenesatt for å legge skylda på islamister. Og uansett hvem som står bak: er det snakk om en gruppering som bare opererer offline? Har de planlagt og kommunisert med hverandre helt uten å bruke digitale hjelpemidler og dermed uten å legge igjen søkbare spor? Så går en ny bombe av.

Romanen heter Offline, og den første setningen lyder "En brevdue fløy over Oslo". Dramatikken i boka foregripes da brevdua blir angrepet og drept av en rovfugl. Det hele blir observert av en sliten rusmisbruker ved den presenningskledde høyblokka i regjeringskvartalet. "Dersom det henger en pistol på veggen i første akt, må den fyres av i siste akt," heter det i et berømt sitat. Så det er klart brevduen har en funksjon, rusmisbrukeren likeså. Anne Holt er av Nordens meste drevne krimfortellere, hun vet hvordan krimplottet skal bygges opp. Det er lite som er tilfeldig i det hun presenterer i åpningen av Offline.

Offline byr på et etterlengtet gjensyn med Hanne Wilhelmsen og Billy T. Begge har vært ute av politiets rekker en god stund. Når Billy søker Hannes råd og hjelp, er det fordi han er redd for at den tause sønnen, som han knapt kjenner, er trukket inn i radikaliserte miljøer. Hanne på sin side har akkurat takket ja til å være med på å gjennomgå såkalte cold cases, uløste saker, med den unge politietterforskeren Henrik Holme. Den første saken gjelder en ung jente som forsvant for snart tjue år siden. Henrik Holme er like håpløs i sosiale sammenhenger som det Hanne er selv. Til hennes overraskelse viser han seg også å ha en sjelden teft for etterforskning. Når Wilhelmsen kobler det Henrik finner ut i den "kalde" forsvinningssaken sammen med Billy T.s rapporter om sønnens forbindelser, aner hun at de bare har sett begynnelsen. Noe enda verre er på gang. Kappløpet har begynt!

Igjen har Anne Holt skrevet en svært aktuell roman. Hun mestrer den fine balansen som kreves når man noen steder legger seg tett opp mot virkeligheten. Vi mener å kjenne igjen utsagn og hendelser, samtidig som vi leser et godt komponert krimplott.

Soloppgang
Året er 1972. I den glamorøse badebyen Famagusta på Kypros får turistene det de lengter etter. Sol, blått hav, hvite strender, livlige gater, elegante butikker og oppvartning på de mest storslåtte hoteller, der gresk-kyprioter og tyrkisk-kyprioter jobber side om side uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Nå har den unge, ambisiøse Savvas Papacosta, med god hjelp fra sin vakre kone Aphroditi og ikke minst fra svigerfarens penger, bygget det største, mest luksuriøse hotellet i byen, Sunrise. Her får kun de flinkeste av de flinke jobbe. Som i hotellets frisørsalong, der Aphroditis faste frisør, tyrkisk-kypriotiske Emine Özha, får ansvaret.

Hotellet blir raskt en suksess, ikke minst takket være den dyktige og sjarmerende nattklubbdirektøren, gresk-kyprioten Marcos Georgiou. Han og Aphroditi slåss om Savvas gunst, og kjenner først sterk mistillit til hverandre. Men forakten blir etter hvert til noe annet, og de to innleder et lidenskapelig forhold bak ryggen på den etter hvert så stormannsgale Savvas, som er mest opptatt med byggingen av enda et nytt hotell.

Samtidig ulmer noe under overflaten, noe de rike turistene på Sunrise, de som må ha solsengene vendt bort fra landsbyen og utover mot havet, ikke får med seg før det smeller. Et gresk opprør gjør at tyrkiske soldater i 1974 går inn i landet og inn i byen, og snart flykter folk for livet, løper fra husene sine mens middagen fremdeles står på bordet. Mange tror de straks skal komme tilbake. I virkeligheten kommer de aldri igjen. Og Famagusta, som var så sydende av liv, tømmes på kort tid for sine førti tusen innbyggere. Til slutt drar også Savvas og Aphroditi, og overlater den enorme smykkesamlingen sin i Marcos Georgious varetekt.

Snart er alt forlatt, tomt, støvete. Kjøtt og fisk råtner i hjem og butikker, mus og rotter er overalt. Forfallet har startet. De tyrkiske soldatene som vokter byen bak piggtrådsperringene tror de er de eneste menneskene i mils omkrets. Men også familiene Georgiou og Özha har blitt igjen. De to familiene som hver for seg har flyktet hit til Famagusta for å finne fred og harmoni, sitter nå midt i infernoet og mangler hver sin dyrebare sønn. Da de etter hvert oppdager hverandre, blir det arrangert et møte mellom de to mødrene, Irina og Emine. De kjenner hverandre godt fra før, og kaster seg straks rundt halsen på hverandre. Resten av familiene er gjensidig skeptiske til hverandre, men skjønner raskt at de må holde sammen for å overleve. Med Marcos i spissen sniker de seg gjennom gatene, i retning det forlatte Sunrise, hotellet bak de høye gjerdene, med en port bare Marcos har nøklene til. Der kan de være trygge. Inntil videre.

Victoria Hislop får meg til å holde pusten sammen med Irina og Emine, deres ektemenn, barn og barnebarn når de lister seg gjennom den ødelagte byen. Hun får meg til å glede meg sammen med dem når de finner matlagrene på Sunrise, sørge sammen med dem når tragediene inntreffer. Hun får meg til å skjønne at tapet var stort på begge sider, slik det jo gjerne er i krigens meningsløshet. Og hun rører meg med varmen og tilliten hun etter hvert skildrer mellom de to familiene som er opplært til å hate hverandre.

Dette er en gripende beretning om å finne kjærligheten, for så å oppdage at alt kanskje er annerledes enn man trodde. Om en katastrofe som fremdeles setter sitt preg på dagens Kypros. Om en badeby som den dag i dag står der som en spøkelsesby, bak piggtråden. Soloppgang forteller hvordan det er å miste hjemmet sitt, ta farvel med det livet du kjente og starte på nytt igjen, slik mennesker verden over må gjøre det, hver eneste dag. Samtidig er det en bok gjennomsyret av håp, varme og livsglede, akkurat slik Famagusta en gang var.