Etter et hett og ulovlig døgn sammen med elskerinnen Mina er legen Fredrik på vei hjem til kona. Fredrik kjører seg bort i tåka og mørket (hvor mye vin drakk han egentlig?), forviller seg ut på en øde landevei, og plutselig treffer bilen noe langs veikanten. Etter å ha gått ut av bilen og sett at han har kjørt på en ung gutt som stirrer ubevegelig på ham med tomme, redde øyne, stikker Fredrik av. Det er "bare en uoverveid handling, et øyeblikk der du mister hodet og glemmer alt det som ligger innebygd i deg av etiske normer. Et øyeblikk da taket glipper. Så irreversibelt. Så endelig. Så umulig å tenke seg."

Skremmende og allmenngyldig
Hvorfor han gjør dette uhørte å stikke av etter å ha påført et annet menneske stor skade? Han vet ikke. Han vet bare at han må komme seg vekk, late som om det ikke skjedde, den ulykken han har forårsaket. Det er noe egoistisk og hensynsløst, men samtidig grunnleggende menneskelig i denne handlingen som gjør den så skremmende og så allmenngyldig. Det er dette Margaret Skjelbred så glitrende får fram i Om forlatelse.

Spørsmålet videre er om en slik skyld er mulig å bære. Vil Fredrik, som har som yrke å redde liv, klare å leve med skyldfølelsen som straks skyller over ham når han kjører videre gjennom natten? Gutten som ligger der livløs i veikanten er 17-åringen Kenneth, som har vært på fest og er på vei hjem til fosterforeldrene Hans og Grethe. Han er irritert på seg selv for at han dro på den hjemme alene-festen, irritert på seg selv for at han drakk for mye øl. Så smeller det.

Når verden splintres og går i stykker
Kort tid etter at Fredrik har kjørt videre fra ulykkesstedet, kommer gamle Åsta kjørende. Da Åsta merker at bilen dulter borti noe på veien, går hun ut av bilen og kjenner straks at verden faller i grus. Hun har kjørt på en gutt og tenker straks at hun har drept ham. For: "På en-to-tre kan verden splintres og gå i stykker. Alt det kjente og vante, de gode rutinene, det trygge hverdagslivet med alle sine trivielle gjøremål, plutselig er det borte, som om noen har nappet kartet ut av hendene dine og gitt deg et nytt å orientere deg etter. Som en fremmed virrer du rundt i et klunger der tornene river deg til blods og smerten ikke er til å holde ut."

Slik oppleves det for Åsta. Og slik oppleves det for mange andre som på en eller annen måte er involvert i denne ulykken, slik det gjerne gjør når katastrofen rammer så plutselig, som lyn fra klar himmel.

Vonde skjebner
For i tillegg til Fredrik, Kenneth og Åsta er det flere andre som også blir rammet: Kenneths fostermor Grethe, som i fortvilelse tilbringer så mye tid som mulig ved Kenneths sykeseng. Kenneths mor Eveline, som har hatt et tøft liv og nå rammes av den verste katastrofen som kunne skje henne. Vi blir også kjent med Evelines gode venn og tvillingbror Balder, deres storesøster Rebekka som gifter seg med den livsbejaende læreren Sverre, han som gjorde Eveline så vondt den gangen for mange år siden, men ikke vet det selv. Vi blir kjent med Fredriks elskerinne Mina, som er sykepleier og steller den hardt skadede Kenneth på sykehuset, og som ikke skjønner hvorfor Fredrik plutselig har begynt å oppføre seg så rart.

Store og viktige spørsmål
Rundt den skjebnesvangre ulykken er det mange berørte og mange historier. Margaret Skjelbred evner å flette dem elegant og stilsikkert sammen, og samtidig stille store og viktige spørsmål om sorg, om synd og skyld, om tilgivelse, ansvar, kjærlighet og hevn.

Margaret Skjelbred har en helt spesiell evne til å skrive seg inn i alvorlige og store temaer, gjøre dem konkrete og allmenngyldige, slik at vi lesere føler at vi blir kjent med nye sider ved oss selv - og samtidig blir et par hakk klokere.