Når man åpner Hanne Richardt Becks roman Om så det gjelder, blir man raskt trukket inn i en verden som er gjenkjennelig, både fra eget liv og egen lesning. Det handler om våre felles skoledager, slik de alltid har vært: "Den historien Viggo vegrer seg for å fortelle, begynner klokken litt over åtte en mandag morgen i januar 1933, da Viggo som femtenåring åpnet døren inn til sin nye klasse på Brønshøj Realskole."
Venner for livet
Brønshøj er en bydel i København de fleste nordmenn i dag vil forbinde med campingplassen på Bellahøj. På 1930-tallet var det en motsetningsfylt bydel, med alt fra villastrøk til kolonihager, fra tivoli til parkområder; en bydel der klassemotsetningene raskt kunne stige opp til overflaten. Søskenparet Vita og Viggos far er - i alle fall ved middagsbordet - sosialist og antinazist; bestevennen Max' foreldre møter vi ikke, men de har røtter i utlandet, og familien flytter etter noen år til London. Både svartebørshandel og gateslagsmål er en del av bydelens virkelighet, observert både fra sidelinjen og etter hvert mer aktivt av de tre unge menneskene Vita, Viggo og Max.
Mellom disse tre vokser det frem et forhold av aggresjon og tiltrekning, av vennskap og atskillelse. De befinner seg i det sårbare minefeltet mellom det å være barn og det å bli voksen. Max og Viggo blir nære skolekamerater. De leker og slåss, de drikker seg fulle og oppsøker prostituerte for første gang. Vita trekkes mot Max, og hans følelser for henne er ikke mindre sterke. Viggo forelsker seg i Ulla, som selger billetter på den lokale kinoen, og i ytterkant av fortellingen finnes Thomsen, en kinodirektør med tvilsomme forbindelser, Skyte-Leif som har en skytebane på det lokale tivoliet og - enda lenger ute, men ikke mindre betydningsfull mot slutten av fortellingen - den gåtefulle uteliggeren Konstantinopel, visstnok med sigøynerblod i årene.
Krigen kryper nærmere
Det er et fargerikt lerret Hanne Richardt Beck spenner opp, før hun skrur spenningen til. De lever i en vanskelig tid, disse ungdommene. I Tyskland går Hitler fra seier til seier. Jødeforfølgelsene kaster skygger også innover Danmark, og til slutt blir krigen en realitet også i Vita og Viggos tilværelse, før Max med stor tyngde vender tilbake til livet deres.
"I skoledagene var det både klassemotsetninger og ulik familiebakgrunn som skilte.
Nå er det en farefull hverdag som tynger."
Da har det gått noen år. De er blitt voksne, og de har gjort noen viktige valg. Viggo skjøtter sitt virke som skolelærer, mens han tar seg av sin gamle mor og drømmer om sin tapte ungdoms Ulla. Vita er sykepleierelev og trekkes med i den danske motstandsbevegelsen. Det samme gjør Max, når de møtes igjen og lidenskapelig kjærlighet gjenoppvekkes. Nok en gang blir forholdet mellom de tre unge menneskene problematisk.
Om så det gjelder er en spennende bok, som det er vanskelig å legge fra seg. Og fortellingen slutter heller ikke med krigen. I siste del møter vi de fleste av bokens personer igjen i etterkrigstidens Danmark, der fortidens gjenferd ennå går igjen, på ubehagelig vis. Når de siste store løgner avdekkes, blir ingenting lenger som før.
