En seriemorder går løs i Richmond, delstatshovedstaden i Virginia i USA. Tre kvinner er drept – mishandlet og kvalt i sine egne soverom. Det er vanskelig å finne et mønster i ugjerningene eller en sammenheng mellom dem, det ser ut som drapsmannen slår til på måfå. Men bestandig til samme tid - drapene skjer alltid tidlig en lørdag morgen.

Flere grunner til frykt
Når dr. Kay Scarpetta, sjefen for delstatens rettsmedisinske institutt blir vekket av telefonen ved halvtretiden natten til en lørdag, forstår hun umiddelbart hvorfor. Det er dårlige nyheter: Et fjerde offer er funnet. Hun er redd det kan bli flere, dersom hun ikke greier å finne tekniske spor som kan hjelpe politiet videre i jakten på seriemorderen. Det er ikke bare tidspresset som tynger Scarpetta, ikke bare frykten for at flere ofre står for tur hvis hun mislykkes. Hun frykter for jobben sin også. Stillingen som sjef for rettsmedisinerne er en maktposisjon. Ikke alle er like tilfreds med at den innehas av en kvinne. Det kan finnes noen som til og med er ute etter å ødelegge for henne, sørge for at etterforskningen mislykkes, slik at hennes karriere og rykte ødelegges. Mye kan tyde på det.

Den faste gjengen
Post Mortem handler om den tidkrevende, møysommelige og intense jakten på seriemorder, og den handler om likestilling, om hvilke krefter som kan mobiliseres for å fjerne kvinner fra sentrale posisjoner som det endelig har vært deres tur til å innta. For den som leser Cornwell for første gang, eller den som vil vite hvordan det hele begynte, så er altså Post Mortem også romanen der vi først møter trekløveret som er blitt med gjennom hele serien, som så langt teller mer enn et dusin titler. Det er den surmagede, ubehøvlede og harry grovsmeden av en krimetterforsker i det lokale politiet, Pete Marino, den Scarpetta arbeider mest og kanskje egentlig også best sammen med, men han er nok også hennes største utfordring. Det er FBI-agenten og psykologen Benton Wesley, intelligent, dannet, med et godt øye med glimt i til Scarpetta. Og det er Lucy, Kays niese, ti år her, dataekspert og geniforklart blant annet i matematikk, og mens de andre bare langsomt eldes og endres utover i serien, blir Lucy merkbart eldre. Men allerede nå viser hun de egenskapene som senere skal gjøre henne til både politiagent og helikopterpilot, og samtidig gjøre det til en tidløs utfordring å være tante.

"Post Mortem er den første romanen
i Kay Scarpetta-serien, og den beste til nå!"

Sjefen selv
Kay Scarpetta har kontor i bygningen der rettsmedisinernes laboratoriers ligger, og hun bor i en usjenert og flott villa i et skogkledd boligstrøk på vestsiden av Richmond. Hun er i førtiårsalderen, skilt, enslig og barnløs, målbevisst, kvalitetsbevisst, karaktersterk, selvstendig, ingen stor humorist, men heller ikke umenneskelig, og en meget dyktig gourmetkokk. Hennes spesialtegnede kjøkken er yndlingsrommet i det store huset. Hennes fremste egenskap er at hun fenger leseren.

En vinner
En kriminalroman med rettsmedisin som drivkraft og rød tråd, sammen med en kvinnelig rettsmedisiner i hovedrollen og som jeg-forteller, var den originale vrien som gjorde at Cornwell vant alle de store kriminallitteraturprisene i 1990. Det var dessuten til god hjelp at Post Mortem inneholder et intrikat og troverdig mysterium, spennende utviklet i fargerike miljøer, med timing og virkemidler som selv den mest drevne krimforfatter kunne misunne debutanten. Patricia D. Cornwell hadde kort sagt skrevet en original og god kriminalroman. Den er hennes første, og beste (synes nå jeg!), og endelig er den her!