Hardangervidda nasjonalpark er fastlands-Norges største og et særlig verdifullt høyfjellsområde. Vidda huser de største villreinflokkene i Europa og er leveområde for fjellrev, snøugle og andre arktiske dyre- og plantearter. Hardangervidda er et eldorado for alle som er glade i friluftsliv.

Reinen opp gjennom tidene
Først var landet og isen, så kom reinen og deretter menneskene ... Reinen har vært viktig næringsgrunnlag for våre stamfedre helt siden de etablerte seg etter siste istid. Man lærte seg å forutsi når og hvor flokkene var, og det var mulig å fange og drepe dyra med relativt primitive metoder. På Hardangervidda er det funnet mange dyregraver, over 2000. De fleste er nok fra perioden 500 e.Kr. og til 1350 e. Kr. Boka gir et interessant innblikk i fangstminner og fangstmetodenes historie, også våpenbruk, helt fra pilspisser av flint til mer moderne våpen Kunnskap om reinens biologi hører med i ei slik bok, og forfatterne gir en kortfattet og grei innføring. Blant annet kan vi lese at ulikt de andre hjortedyra, utvikler også hunndyret, simla, gevir. Hele 37 plantearter mesker dyra seg med, og matvanene påvirker trekkmønsteret. Om vinteren trekker dyrene østover der nedbøren er mindre og det er godt med lav. Om våren søker dyra høyereliggende områder med frisk vegetasjon som spirer raskt etter hvert som snøen smelter. Interessant er observasjoner av reinsdyr som samler seg på det som er igjen av snøflekker i fjellet i sommerhalvåret. Reinjegere som har flådd dyr, har sikkert observert at skinnet ofte har store arr. Det er særlig to insekter, svelgbrems og hudbrems, som påvirker reinen negativt, og det er arr etter hudbremsens larver man ser i skinnet, mens svelgbremsens larver angriper nesa og luftrør. Varme somre kan bety at dyra blir hardt angrepet, noe som påvirker både atferd og næringsinntak. I høyereliggende områder med god lufting og snøflekker kan dyra unngå de verste insektplagene.

Vern av vidda
Hardangervidda er et av de mest benyttede fjellområdene i Norge. Beliggenheten gjør området tilgjengelig for en stor del av befolkningen, men er også viktig for folk som bor i bygdene omkring. Utmarka brukes av beitedyr og fremdeles er det næringsinteresser knytta til rein. Reinen er et symbol på vill natur, og opp gjennom åra har det hersket ulike interesser lokalt og nasjonalt med tanke på hvordan man skal ta vare på området og blant annet villreinstammen. Nasjonalparken ble imidlertid opprettet i 1981, etter opphetede debatter. Forfatterne har vært aktive i lokalpolitikken og har sterke meninger om hva vern betyr for bruk og ferdsel. Hvor skal grensene gå for hva som er skadelig for viddas natur? Nasjonalparken bærer mange verdifulle spor av tidligere tiders bruk, og vern av både natur og kultur er nødvendig for å bringe arven videre til kommende generasjoner. Som det eneste landet i Europa med en opprinnelig stamme av villrein har vi et internasjonalt ansvar for å bevare arten. Boka gir således masse kunnskaper om dette praktfulle høyfjellsområdet samt lyst til å oppsøke området for å oppleve både den rike naturen samt kulturminnene.