Stephen Villani er sjef for Melbournepolitiets mordkommisjon. Hverdagene hans er badet i blod og sorg. Likevel er Villani en mann som lever gjennom arbeidet: det er hans kall, hans identitet, hans forankringspunkt.

Noens datter
En ung jente er død, et lite øyeblikk er han redd for at det er hans egen datter. Hun har krav på rettferdighet, akkurat som alle andre drapsofre. Det er bare den kompliserende faktoren at hun ble funnet i selve Prosilio-bygningen, der det muligens er samlet mer makt og penger enn noe annet sted i Melbourne. Mange mektige mennesker har koblinger til den splitter nye bygningen, og de er ikke tilhengere av dårlig publisitet ... Og hun var jo tross alt bare en prostituert - det er i alle fall sånn det ser ut. Men hvordan kom hun seg inn i denne høyteknologiske borgen? Beleilig nok - for morderen - var alle sikkerhetssystemer satt ut av spill i en kritisk periode.

Samfunnets dystre sider
Ettersom etterforskningen skrider frem, er det flere og flere dører som lukker seg for Villani, og han blir kalt inn på teppet til både politisjef og ministre. Samtidig som en annen etterforskning skyter fart - og får en katastrofal utgang. Mediestormen raser over politihuset, og maktkåte politikere er raske til å slå mynt på skandalen. Men det skal mer til enn utidig press for å vippe vår helt Villani av pinnen. Mot alle ordre, og halvt i smug, fortsetter han å lirke fram informasjon rundt drapet i Prosilio-bygningen. Replikkvekslingene mellom Villani og hans trofaste menn, Dove og Birkerts, er til å frydes over.

Privatlivets fred?
Villani er en hjemsøkt mann. Sønnen befinner seg langt borte, datteren er narkoman og kona har gått fra ham. Har han vært for fraværende, både som far og ektemann? Hva med kona, hun har også fulgt sin egen karriere? Faren hans er også en kilde til uro, han blir stadig mer eksentrisk. Omgitt av et flammehav sitter han på familiegården, og nekter å evakuere. I løpet av noen kokhete sommerdager, mens brannene raser og byens og politiets intriger flettes stadig tettere sammen, oppdager Villani at alt sikkert i livet er i ferd med å forvitre. Peter Temples romanskikkelser står ut fra papiret på en måte som de fleste av hans skrivende kolleger bare kan misunne ham. Likevel blir de private handlingstrådene aldri så dominerende at de skygger for plotet.

Store temaer
Sannhet er en roman om en mann, en familie, og en by. Det handler om vold, brå død, kjærlighet, korrupsjon, ære og løgn. Og dermed om løgnens antitese, sannhet. Og om hvem som kan sies å være uten skyld - om noen. Kanskje er det nettopp i dette mye av fascinasjonen for kriminalromaner ligger? Krimmen kan behandle livets store temaer på en tilgjengelig, til og med underholdende måte. Og Peter Temple skriver vassere enn de aller fleste i feltet, og vi kan ikke annet enn å anbefale et dypdykk ned i hans verden av hardtslående skurker, korrupte politikere og eksentriske familiemedlemmer.

Het mottakelse
Både lesere og anmeldere er nærmest i ekstase over Temples bøker. "Mørk kyst var god, denne er bedre," oppsummerer anmelderen i The Independant. Og hører du til dem som likte Mørk kyst, fortellingen om den bokstavelig talt skadeskutte lensmannen Joe Cashin, så kan du glede deg litt ekstra til å lese Sannhet. Denne sommeren kan vi håpe på tropehete, og la oss rive med til Peter Temples Melbourne: Kringsatt av fiender, mens flammehavet truer i horisonten.

Sannhet vant Miles Franklin Award som beste australske roman 2010.

God lesning!