Betingelsesløs kjærlighet

Det eneste som er sterkere enn Agnes' kjærlighet til sønnen Shuggie, er Shuggies kjærlighet til moren.

Mor, far og tre barn, det kunne ha vært en familieidyll, men livet ble ikke slik for familien til Shuggie Bain. Den vakre moren, Agnes, drikker, og hun drikker etter hvert mye. Faren, Shug, jobber som drosjesjåfør og har et enormt dametekke han vet å benytte seg av. Han går etter hvert lei av familien og bytter den ut med en ny. Agnes kjenner igjen mønsteret, det var på samme måte hun selv kom inn i livet hans. Men Shug flytter ikke før han har vært «behjelpelig» med å få Agnes og barna ut av byen og bort fra nettverket sitt, til et kommunalt arbeiderklassestrøk langt utenfor allfarvei. Her er vi på skyggesiden av Margaret Thatchers Storbritannia på 1980-tallet. Arbeidsledigheten er høy, trygdekøene er lange og utsiktene til et bedre liv er helt fraværende.

«Herregud, for en historie! En så grotesk beskrivelse av britisk slumtilværelse har vi knapt sett siden Charles Dickens.»

Inger Bentzrud, Dagbladet, terningkast 6

Forventninger til livet
Midt i alt dette står Agnes Bain. Som mor ønsker hun det aller beste for seg og barna sine, og visst har hun forventninger til livet. Men det blir aldri slik, og når hun blir alene med barna, døyver hun smerten med et stadig økende  alkoholmisbruk, og barna kommer mer og mer i bakgrunnen. Hennes to eldste barn søker vekk så snart de får muligheten, det eneste som til slutt holder dem igjen, er vissheten om at idet de drar, er det bare lille Shuggie og moren igjen.

«Om Shuggie Bain er aldri så hardtslående, inneholder den også et av de mest følsomme morsportretter jeg har lest på år og dag.»

Sindre Hovdenakk, VG, terningkast 6

Den eneste du kan redde, er deg sjøl
Men tiden kommer da søsknene flytter ut, når Shuggie er 13 år, reiser broren Leek sin vei med en siste formaning til lillebroren: «Ikke gjør samme feilen som meg. Hu kommer aldri til å bli bedre. Når tida er inne, må du dra. Den eneste du kan redde, er deg sjøl.» Så er det bare Shuggie Bain og moren igjen i leiligheten, og Shuggie følger ikke rådet fra søsknene. Han blir. For hvordan skal moren kunne bli bedre hvis ingen er der til å passe på henne? Sjelden har vi sett større kjærlighet til en mor enn hos Shuggie. For det må jo finnes en vei ut? Og Agnes er ikke først og fremst alkoholiker, hun er barnas mor, hun er intelligent og ressurssterk på sitt vis, det er i hennes øyne verden rundt henne som ikke er nok for henne.

Felles utenforskap
Samtidig vokser Shuggie til og erfarer at heller ikke han er som alle andre. Broren har forsøkt å innprente ham at han må bestrebe seg på å være mer som de andre, men Shuggie klarer ikke. Fotball interesserer ham ikke, han snakker og beveger seg annerledes enn sine jevnaldrende, og hans virkelig store lidenskap er dans. Dårlige forutsetninger for å gli inn i omgivelsene. Shuggie skiller seg ut fra gutta i gata, Agnes skiller seg ut fra de andre kvinnene. Hun aksepterer ikke å være som dem, hun ønsker noe større. To ensomme sjeler som har hverandre, og de elsker hverandre over alt. 

«... moderne arbeiderlitteratur på sitt aller beste. Hva mer kan jeg si.»

Leif Ekle, nrk.no

Douglas Stuarts store verk, Shuggie Bain, er av flere kritikere løftet fram som den store Glasgow-romanen, og for den ble han nominert til både National Book Award og Bookerprisen, som han fikk. Med et språk fullt av driv og med en varme for karakterene speiler han en periode i britisk historie med enorm politisk og samfunnsmessig omveltning.

Midt i dette står en familie på vei mot avgrunnen. Det som binder dem sammen, er en intens, gjensidig kjærlighet og en drøm om at noe bedre skal komme.