Sommer med Siri Hustvedt 

«Noe jeg liker veldig godt med Siri Hustvedt er at hun stiller spørsmål ved rollene vi spiller,» sier Herborg Kråkevik, som er aktuell med hovedrollen i teateroppsetningen av «Sommeren uten menn» på Oslo Nye Teater. 

«'Sommeren uten menn' har en overraskende letthet kombinert med en intellektuell spenst og vitalitet som synes å ha blitt forfatterens varemerke.»

Turid Larsen, Dagsavisen

I romanen møter vi Mia idet ektemannen hennes gjennom 30 år sier at han trenger en pause. Pausen viser seg å være fransk, ung og yppig. Mia bryter helt sammen når hun finner det ut. Hun raser, gråter, hyler – og slår om seg med bitter ironi. 

Brudd og sammenbrudd
Sammenbruddet er så alvorlig at hun må legges inn på psykiatrisk avdeling en kort periode. Så drar hun rett og slett hjem til småbyen hun kommer fra og moren sin for å tilbringe sommeren der.  Sommerdagene fylles av samværet med moren og hennes lesesirkelvenninner – «de fem svanene», de er godt voksne damer som lever intenst i nuet, den unge nabofamilien til huset hun leier, og en gruppe på syv tenåringsjenter som hun underviser i poesi. 

«En smart, morsom og deilig leseopplevelse å forsvinne inn i.»

Sommeren uten menn er til gjengjeld fylt av kvinner og kvinners liv. Mia blir kjent med morens venninners historier og hemmeligheter og er tett på ungjentenes konflikter, sårhet og totale mangel på empati. De gir kriserammede Mia nye ting å tenke på. Samtidig er ektemannen Boris på et vis med henne den sommeren, i Mias grubling over livet deres sammen, hva som egentlig har skjedd, og hvorfor det skjedde. 

Smart og morsom
At forfatteren er glad i lesing, gjør at romanen er en bok for deg som er glad i litteratur. Ikke bare fordi Sommeren uten menn er en smart, morsom og deilig leseopplevelse å forsvinne inn i, den er også om litteratur som sådan. Mia er akademiker og en anerkjent poet. Det bærer fortellingen hennes preg av. Her og der i romanen finner man Mias egne dikt. Hun dykker ned i historiens mylder av kuriøs kjønnsforskning, søker trøst i den britiske forfatteren og moralisten Dr. Johnson og observerer moren og de andre damene i lesesirkelen diskutere verdensbildet i Jane Austens roman Overtalelse. 

«En underfundig, skarp og vittig bok.»

Veslemøy Østrem, Aftenposten 

Forsoning og trøst i bøkene
Siri Hustvedt forteller at karakterene i romanene ofte låner ofte detaljer fra hennes eget liv, men at de ikke er selvbiografiske. «Alt transformeres gjennom diktningen. Noen ganger tror jeg fiksjonen kan komme nærmere sannheten enn vi gjør i det virkelige liv. Det finnes forfattere som mener vi som dikter er profesjonelle løgnere. Jeg tar avstand fra det. Et stort kunstverk får deg til å gjenkjenne noe sant. Noe du ikke kunne gjenkjent uten å ha sett eller lest det kunstverket,» mener Siri Hustvedt. «Kunst er ikke å lyve. Kunst er å søke sannheten gjennom andre midler enn fakta.» 

«Vidunderlig skarp (...) En tankevekkende og viktig roman som utfordrer våre forestillinger om betydningen av kjønn. (...) Jeg er svært betatt.» 

Irene Trysnes, Fædrelandsvennen