Veien ved Boolavaun

Barndomshjemmet skal selges, og familiens siste julefeiring i huset blir en følelsessterk opplevelse. Gjensynet i barndommens kulisser virvler mye grums opp til overflaten.

«Folk sier at jeg alltid skriver om familie, men faktisk bruker jeg bare den rammen for å skrive om dypere sannheter. Det som interesserer meg, er adskillelse, tilknytning, distanse og kjærlighet,» sier den irske mesterfortelleren Anne Enright.

«Anne Enright skriver med en stil og en innsikt som kan minne om Joyce Carol Oates. De har mye til felles både når det gjelder å tolke menneskets ubevisste indre og å tolke hva det vil si å være familie. (...) Sterk på innsikt om det å være menneske.»

Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

 

Julegjenforening
I Enrights mesterverk av en roman, Veien ved Boolavaun, møter vi familien Madigan. En gåtefull far, en skikkelig matriark av en mor og fire søsken med hver sine historier. Søsknene har skapt seg et liv i ulike deler av verden, og familien har ikke møttes på mange år. Moren har egentlig ikke savnet det, men nå som faren er død, sitter hun alene igjen i et tomt hus. Hun bestemmer seg brått for å selge, men først skal familien gjenforenes i barndomshjemmet til en stor familiejulefeiring.

Barndom til salgs
Å samles mellom barndommens vegger setter i gang et ras av følelser. De utflyttede søsknene føler at det forestående salget av huset kommer til å utslette barndommen deres, at det er deres personlige historie som legges ut for salg. De må finne tilbake til hverandre og hvem de egentlig er.

Veien ved Boolavaun er en fortelling om splittelse og familiebånd, selvopptatthet og medfølelse, den handler om hullene i menneskenes hjerte og hvordan vi lærer å fylle dem.