Meny
 

Kristus er broen

femten dager i bønn med Katarina av Siena

; André Knockaert ; Jan Jakob Tønseth (Oversetter)

Boka inneholder helgenen Katarina av Sienas bønner. Gjennom 15 dager deler hun sine tanker om Kristus og Kirken. Hennes budskap er at Kristus er vår bro og veiviser, og at den som følger ham vil finne de sanne svar. Les mer
Vår pris
173,-
Spar
25,-

Veil. pris: 198,-  (Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Paperback
Legg i
Paperback
Legg i
Vår pris: 173,-
Spar: 25,-

Veil. pris: 198,-  (Paperback)
Leveringstid: Sendes innen 3 virkedager

Om boka

Boka inneholder helgenen Katarina av Sienas bønner. Gjennom 15 dager deler hun sine tanker om Kristus og Kirken. Hennes budskap er at Kristus er vår bro og veiviser, og at den som følger ham vil finne de sanne svar.

Fakta

Innholdsfortegnelse

Kristus er broen Av:Anmeldelse av Olav Egil Aune Det er godt å følge Katarina på veien mot påske. Ja den tåler påsken også, denne lille boken som tar oss med gjennom livsgledens dal, 15 dager på rad. For Katarina ser bare én kilde til gleden – Gud. Hun var sikker på at Kristus hadde sendt henne. Hun dro fra sin hjemby, fra sin fars hus, sin slekt og sin trygghet. Hun vandret, forkynte og ikke minst lærte. For eksempel var hun ikke nådig mot selvgodheten og forfengeligheten – blant prester og biskoper, særlig. Hun holdt det ikke ut, og sa ifra. Hun holdt ikke ut å se at høye menn og kvinner på strå levde i servil frykt, som var roten – mente Katarina – til alt slett lederskap. Nettopp fordi det var grunnet i egenkjærlighet. Frykten legger hjertet i lenker, sier hun – "og fornedrer det og får mennesket til å ligne dyr uten forstand."Lidenskap.Kristina har et lidenskapelig forhold til kirken. Og til Jesus. Dette forteller hun om – i boken – med beruselse i språket. "Hun er det mystiske legemes mystikk", sa pave Paul VI, da han utnevnte henne til kirkelærer i 1970. Det gjorde han vel i. For dette 650 år gamle Kristus–vitnet er såre moderne i sine tanker, sin lidenskap og sin hengivenhet. Og likevel holder hun fast ved at det koster å følge Kristus. Man må ville det. Og legge alt til rette for at Gud skal få plass. For eksempel – og det ville mange av dem som steller med sinnets helse i dag være enig i – "ligger årsaken", mente Katarina, "til vår ondskap mot vår neste først og fremst i ondskapen mot oss selv: Mennesket har altfor lave tanker om sin egen verdighet. Det forsømmer seg selv!Det menneske som kjenner seg selv, kjenner Gud og Guds godhet for det."Moderne kvinne.Den som utsettes for de 15 meditasjonene blir gang på gang slått av hvor moderne denne kvinnen fra siste halvdel av 1300–tallet er. Hun snakker rett inn i mindreverdighetskompleksene våre: "Jo mer jeg er ukjent for meg selv, desto mer ønsker jeg å være kjent og godtatt av andre. Det er som om mitt liv står og faller med de andres blikk. Gå heller inn i din celle, sier hun" – "la din egenkjærlighet fare. Fryd deg over å bli mottatt til fulle av ham som kaller deg "min datter", "min sønn". Du er den du er for ham."Skaperen er alt for Katarina. Hun lærer oss å ta imot vårt liv fra skaperen. Og den som tar imot, får også behov for å gi.Elvens to leier.Katarinas tid var et urolig århundre – med pest, føydale kamper, hundreårskrigen, statsanarki, paveautoritet i krise, skisma innenfor kirken. Det er nettopp nå menneskene forlater middelalderens mørke for å tre inn i renessansen og reformasjonens klarhet. I dette opprørte hav av en brytningstid, peker Katarina på Kristus. Med hele sitt vesen og med bankende hjerte. Hun bruker gjerne landeveien, som hun kjente, og broene, som hun også kjente, som bilde på det livet som var verd å leve: "Vårt kristne liv tok til ved et veiskille, der den ene veien er den slagne landevei, den er som en elv som munner ut i mørkets hav. Så er det veien hvor vi bæres fram av nåden. Den er som en bro over en stri elv der slam og søle strømmer. Det er sannhetens vei. Broen gjør oss i stand til å gå fra den ene bredden til den andre, fra jorderik til Guds rike, fra et selvsentrert liv til et liv i Kristus. Sannhetens vei munner ut i fred og livsfylde. Foreningen med Jesus på korset, befrir oss fra dødsangsten og ruster våre hjerter til oppdrag."Slik levde hun bokstavelig talt i åpen sjø. Hun kjempet for å komme over, registrerte hva som skjedde, og brakte det videre – det klinger naturlig og høyaktuelt, selv i 2007.Hold ut!Er det noe Katarina formaner oss til, er det å være utholdende i bønnen, i prøvelser og gjerninger. Hold ut! sier hun gang på gang. For å klare å finne tilbake til rett og orden, er det ikke nok å bare finne seg selv til rette. "Syndens sten må flyttes", sier hun: "og det må gjøres med ydmykhet og tålmodighet. Kjærlighet og hat har samme utspring. Fastheten i omvendelsen, er en nådens sak. Når jeg bekjenner min synd, da tiltrekker jeg meg nåden som befrir meg fra avmaktsfølelsen. Den som er så ødeleggende for meg selv og andre."Brennende busk.Katarina henvender seg i disse meditasjonene, som Chantal van der Plancke og André Knockaert varsomt har sydd sammen, direkte til oss. Av og til er det en bønn, andre ganger oppfordrer hun oss til å endre våre liv, en hjertets omvendelse. Det er livfullt når hun skriver.I Egypt sto det en tornebusk foran Moses. Den var i lys lue uten å brenne opp. Katarina var selv en slik tornebusk. Hun brenner uten å bli fortært av flammene... i bønn og selvoppofrelse. Hun var knapt tyve da hun begynte å oppildne verden omkring seg. Og det gjør hun fremdeles. 19.03.2007 © Vårt Land