– Mot sluttet av 1920-tallet, etter å ha sluttet i The Imperial Police i Burma, dro George Orwell til Paris, hvor han til å begynne med livnærte seg som journalist og engelsklærer. Disse jobbene mistet han imidlertid etter kort tid, og dét varslet innledningen til en periode hvor Orwell levde fra hånd til munn på et beskjedent eksistensminimum. Det er denne perioden han forteller om i denne boken her, først om den lange perioden som arbeidsledig og deretter oppvasker og kjøkkenhjelp i Paris. Deretter dro han tilbake til England og var på loffen i et par måneder mens han ventet på at en jobb skulle bli ledig. Dette er kostelig lesning! Orwell er blitt beskrevet som "sin generasjons samvittighet", og få forfattere hadde den sammme sosiale samvittighet som ham. Boken sprudler over av selvironi og ærlig, blottstillende refleksjoner om hvordan menneskene på bunnen av samfunnsstigen har det. Man vil finne mange interessante refleksjoner om fattigdommens vesen og dens mange årsaker i denne boken. Blårussen kunne med fordel ha lest denne!