«Mesterlig om hva som får folk til frivillig å gå i krig.»

Jon Åge Fiskum, Trønder-Avisa

«Kim Leine skildrer tunge temaer med en stilistisk letthet anmelderen ikke trodde var mulig.(...)Han har et utrolig språklig overskudd, og de mange bibelske, litterære og idehistoriske referansene renner ut med den største letthet. Det samme gjør skildringen av de mange grusomhetene under den finske krigen, avstumpetheten til soldatene, det betente begjæret som ligger under. Leines selsomme humor bringer en letthet som forsterker brutaliteten.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

«Kim Leine har skrevet en ­tankevekkende roman om krigens brutalitet og om menneskene som utfører den.(...) Samtidig åpner den intrikate handlingen for ulike tolkningsmuligheter og gjør at romanen engasjerer til siste side. (...)Sist men ikke minst er Kim Leine en stor prosaist, og til tross for at krigsskildringene knapt er historisk korrekte, er det med sterke, sanselige og tidvis groteske bilder han skildrer krigen og gjør barbariet levende for oss lesere.»

Mari Reinholt Aas, Vårt Land

«Det er eit driv i historiene slik Leine fortel dei, gjennom brev, minnetekster, krypterte meldingar, telefonsamtalar, refleksjonar, augevitneskildringar, piskande ritt gjennom finsk vinter og over meir eller helst mindre kvite laken. Ibs glede ved det formålslause drapet. Kajs kvaler ved mindre stolte deler av krigshistoria si. (...) Leine er ein av dei store i nordisk romankunst nett no, det skriv eg gjerne under på.»

Marta Norheim, NRKP2

«Kim Leine skildrar godt og med sans for det groteske i både denne krigen og andre konfliktar brørne opplever, og det veks fram fleire spennande trådar og intrigar i romanen, som går føre seg på fleire kontinent og over meir enn tjuefem år, men det er skildringa av dei destruktive kreftene i mennesket som står att som det mest interessante.»

Odd W. Surén, Dag og Tid