Jakten på kjærligheten

Mathilde mister lærerjobben på grunn av et forhold til en elev. Da bryter hun opp og flytter til et småbruk i Telemark. Men heller ikke det går helt smertefritt.

Vi husker det alle, hvordan landet var stengt ned av koronarestriksjonene. Hver for oss levde vi uten det fellesskapet vi er vant med og avhengige av. For Mathilde ble tilværelsen brått ekstra ensom. Ikke bare er forholdet til den betraktelig yngre Jacob nettopp avsluttet. Mathilde arbeider som lærervikar, og Jacob var en av elevene hennes. Da det blir kjent for skolen at hun har hatt et forhold til en av elevene, mister hun også jobben. Og det er ikke første gang hun mister noe. Som liten mistet Mathilde begge foreldrene i en bilulykke. Den eneste hun har rundt seg nå, er tanten som hun har vokst opp hos. Men dette kan være anledningen for å gjøre noe mer? Ingen jobb, ingen kjæreste. Er det kanskje nå hun skal gjøre alvor av drømmen om et småbruk og et forfatterliv?

«Jeg er veldig opptatt av familie og familiedynamikk, relasjoner og reaksjoner. Det er en uuttømmelig kilde.»

Helga Flatland

Drømmen om livet på landet
Hun ønsker sterkt å prøve en tilværelse borte fra byen. Drømmen om det autentiske livet i ei småbygd. Småbruket hun kommer over på Finn, virker perfekt. Et lite hus på en stor, moderne melkegård i Telemark hos de to brødrene Johs og Andres. Gården har sterke tradisjoner, den har vært i familiens eie i over 400 år, men ikke minst er den kjent på grunn av brødrenes bestefar Johannes, som var Telemarks største hardingfelespiller. Johs ivaretar arven etter bestefaren, og i regi av kulturskolen driver han feleopplæring i bygda. Mens Andres bor sammen med familien sin, bor Johs alene i hovedhuset på gården, med direkte innsyn til Mathildes hus.

«Flatland er i det hele tatt en utmerket formilder av samtidsproblematikk, og fanger uanstrengt inn både metoo-, by og land- og koronatidsdebatter i boka.»

Maya Troberg Djuve, Dagbladet, terningkast 5

Kjærlighet med forviklinger
Omgivelsene kunne ikke vært bedre for Mathilde. Hun finner seg til rette på gården, blir kjent med menneskene der, og roen hun ikke fant i byen, kommer over henne. Og enda bedre blir det når Johs også påtar seg å lære henne opp i felespilling. Men man kan ikke lære en slått uten å kunne den medfølgende soga. Slåttesoger er fortellinger som hører til slåttene, og mange av dem handler om kvinners opprør eller ulydighet – og påfølgende ulykkelige skjebne.

Uten å røpe for mye kan man trygt si at slåttesogene har sin egen etterklang. 

Så også denne fortellingen ...

«Og bokas tittel er i det hele tatt særs beskrivende for hvordan det kjennes å bla gjennom de suggererende siste sidene – det klinger, helt faktisk, i hodet lenge etter at man er ferdig med å lese.»

Oda Faremo Lindholm, VG terningkast 5