Laks

Laksens livsløp er fascinerende. Tenk at fisken fødes og klekkes i ferskvann, reiser ut i havet for å vokse seg stor, og så returnerer til den samme elva, for selv å gyte. Hvordan finner den tilbake? Det er den atlantiske laksen, Salmo salar, vi kjenner i Norge. Forskerne har brukt mange år på å skjønne artens livssyklus, og fremdeles er det ting vi ikke forstår. Lars Kvamme gir oss laksens biografi, og det er en velskrevet historie du bør få med deg!

Fra dinosaurenes tid
Norge er det landet som har flest ville laks, og vi produserer også mange av den foredlede sorten som svømmer i tettbefolkede merder. Forgjengerne til dagens laks overlevde masseutryddelsen på dinosaurenes tid, istider og perioder med global oppvarming. Altså kan vi si at arten er en suksess, men trues nå av menneskelig aktivitet, og det i form av en temmet variant. Genetisk innblanding fra tam laks, gjør at villaks er mindre rustet til å klare seg i elva.

I Norge har laks stått på menyen siden steinalderen. Langs kysten finner vi spor i form av 7000 år gammel bergkunst laget av jegere og fangstfolk. Den karakteristiske laksen er med i avbildninger og spilte nok en sentral rolle i kostholdet. I Frankrike er det funnet avbildninger som kan være 25 000 år gamle, av meterlang laks. Boka gir deg historien om laksens utvikling og utbredelse fram til i dag.

Stort engasjement
Det er mange gode lakseelver i Norge, og laksen i nord har et annet opphav enn laksen i Sør-Norge. De største atlantiske laksene kommer til Altaelva for å gyte, mens Tanaelva er kjent for mengden laks. Det har vært fisket mye laks i Tanaelva, men elva har ikke vært utsatt for store menneskelige inngrep og har en av verdens største bestander. Gyteplassen er fremdeles mange.

På midten av 1800-tallet blir norsk laks eksportvare, og dette endrer på sikt laksens vilkår i Norge. Laksen ble også et yndet objekt for sportsfiskere, særlig representert ved tilreisende engelskmenn med snurrebart og tweed. Boka gir en artig beskrivelse av tilreisende som hadde med fluestang og kunstferdige fluer. Vi kan jo tenke oss hvordan lokalbefolkningen så på dem. Vi får fin innsikt i akkurat denne turismen og hvilke elver som var foretrukne.

Det er et stort engasjement fra både forskere og andre for den atlantiske laksen, som det ikke fins mange av i vill tilstand. Lars Kvammen mener det er viktig at det fremdeles fins sportsfiskere som lar seg fascinere av dette fisket, og som ikke kan tenke seg noe bedre enn å la lommelykta lyse ned i en elv med gytende laks en mørk kveld. Så lenge sportsfiskerkulturen består, og så lenge folk får fisk i elva, vil det være et engasjement for å ta vare på arten, mener forfatteren.

LES OM:

• Mutanten
• Ut i havet
• Istid. Laksen finner veien hjem
• Laksen i hulen
• På jakt etter urlaksen
• Iskalde kolonier
• I pikternes rike
• På den andre siden av havet
• The President’s Salmon
• Gudsgåva
• Den fullendte hobby
• Fra fest til hverdag
• Laks uten elv
• Langt hjemmefra
• Laksen som forsvant
• Om kart og terreng
• Mot nord