– Denne boken ble en helt annen leseropplevelse enn jeg hadde ventet. Allerede i starten merket jeg meg et særdeles godt språk og en fengende fortelling, og jo mer jeg leste dess mer betatt ble jeg. Dette er en vond historie. Nærmest som en epedemi sper den hvite blindheten seg, og resultatet: desperate mennesker, redsel og angst. De blinde blir internert for at sykdommen ikke skal spre seg, prøver man å rømme blir man skutt. Boken handler om livet på innsiden av murene. Hva skjer når hundrevis av nylig blinde mennesker skal leve sammen på en minimal mengde mat, uten gode sanitærforhold og med minimal mulighet til å bestemme over seg selv.

– Dette er den første boken av Jose Saramago jeg har lest, men det blir ikke den siste. Som bokomslaget sier handler boken om en blindhetsepidemi som brer om seg lik en syndeflod, etterlatende kun et eneste menneske med synet i behold. Jeg er redd for at Saramago treffer både akkuratessen og innertieren i sine skildringer av hvilke grusomheter og perversiteter som trer frem når mennesket tar av seg den kappen som heter dannelse og den hatten som heter nestekjærlighet. Overlevelsesinstinktet viser ingen nåde, og boken er da også til tider særdeles brutal. Allikevel er den ikke utelukkende destruktiv og ensporet; Saramago trekker også frem det gode og håpet, og kler det hele i en språkdrakt som ikke står langt tilbake for Gogol; boken er full av fantasifulle digresjoner, sort humor og satire. Anbefales for alle som tør å dukke under huden på menneskerasen!

– Hva skjer når et samfunn blir rammet av en altoverskuende epidemi? Hvordan behandler samfunnet - de som skal beskytte oss - de som er rammet av epidemien? Her males et skrekkscenario fram. Det begynner med at en mann stanser bilen. Han sitter i midt i et lyskryss - totalt blind. Og fra han sprer sykdommen seg. Til slutt er hele samfunnet blindet av sykdommen og det moderne samfunnet raser sammen. Vi får historien om velferdssamfunnet som svikter, hvordan det moderne samfunnet rakner i sømmene når katastrofen rammer og enkeltmenneskers rettigheter har blitt et ord man kan se langt etter og det dyriske tar over.