En amerikansk fortelling

Det er gode grunner til å spørre seg om svarte liv faktisk betyr noe i dagens USA. Menn vi høstet handler om kjærlighet, om vennskap og om sorg – og om de dyptliggende grunnene til at svarte liv ikke teller.

I løpet av bare fem år mistet den unge og fremadstormende forfatteren Jesmyn Ward fem unge menn i sin aller nærmeste krets – inkludert sin egen elskede bror, Joshua. Ward begynte å skrive Menn vi høstet som et sorgarbeid.  Hvorfor måtte disse unge mennene dø?

«Menn vi høstet er høyaktuell midt oppe i Black Lives Matter-bevegelsen.»

Guri Hjeltnes, VG, terningkast 5

Altomfattende rasisme
Svaret hun kommer fram til, slår henne i bakken: Broren og de fire andre unge mennene døde på grunn av hvem de var og hvor de kom fra: svarte, unge menn fra Sørstatene. Rasisme, dop, fattigdom, arbeidsløshet, meningsløshet og oppløste familier rev dem fra henne. «Jeg fatter ikke at jeg ikke skjønte det før. Det gikk opp for meg at jeg måtte skrive om hvor jeg kommer fra, om historien til dem jeg har mistet, og min egen historie. Jeg måtte gjøre det for å klare å leve med all denne døden rundt meg.» Aller sterkest er fortellingen om broren Joshua, der både kjærlighet og sorg lyser fra boksidene.

«Jesmyn Wards styrke er at hun gir liv – og død – til den kjølige statistikken.»

Inger Bentzrud, Dagbladet, terningkast 5

Den amerikanske drømmen?
Jesmyn Ward er den første i sin familie som har tatt høyere utdannelse. Oppveksten i Mississippi, som eldst i en søskenflokk på fire, med en hardtarbeidende mor og en fraværende far, var ikke lett. Pengene strakk aldri til. Menn vi høstet gir et tydelig bilde av alle de systematiske problemene fattigdom og rasisme forårsaker i mange amerikaneres liv. Skyggesiden av den amerikanske drømmen slår brutalt imot oss fra boksidene, og boka henter sin tittel fra et dikt av poeten Harriet Tubman: «Vi så det lynte og det var våpnene, så hørte vi torden og det var de tunge våpnene, så hørte vi regnet falle og det var blodet som falt, og da vi kom for å berge inn avlingen, var det døde menn vi høstet.»

Den amerikanske drømmen har aldri omfattet amerikanere med mørk hudfarge, være seg etterkommere etter slaver, den amerikanske urbefolkningen eller latinomigranter. 

I can’t breathe
Menn vi høstet kan leses som en bittersøt fortelling der sorgen har en fremtredende plass. Men den gir også en effektiv og nådeløs innføring i de sosioøkonomiske betingelsene som har gjort at svarte amerikanere har dårligere økonomi og langt kortere levealder enn hvite amerikanere. Disse betingelsene har gitt opphav til raseri, håpløshet, dopavhengighet, kriminalitet og opprør. Disse betingelsene gjør også at afroamerikanere er langt mer utsatt for politivold og for å bli drept av politiet. Da George Floyd uttalte ordene «I can’t breathe» mens han langsomt ble kvalt til døde av en politimann, satte han i gang et skred av opprør og engasjement som en stakket stund fordrev koronaviruset fra førstesidene. Men kommer det til å avføde noen varig endring? Denne konflikten har potensial til å rive USA i filler.

Håp gjennom forståelse
Vi anbefaler å lese Jesmyn Wards bok om de unge, døde mennene i hennes liv. Hun gir leserne en unik innsikt i den håpløsheten som omhyller svarte menneskers liv – spesielt i Sørstatene, men også i resten av USA. Med kunnskap og forståelse kommer håp – og det trenger vi sårt. 

«Menn vi høstet gir unik innsikt i et brennaktuelt tema, formidlet med en personlig stemme. Boken er harmdirrende, men lavmælt. Den er et dempet krigsrop fra et sted der gammelt grums og urettferdighet fortsatt renner mektig som Mississippi gjennom unge menns liv.»

Ingrid Åbergsjord, Aftenposten