1700-tallets opplysningstid med tro på kunnskap, fornuft og mer demokratiske styreformer endte med blodig revolusjon og napoleonskriger som forandret europakartet. I 1814 ble Norge avgitt til Sverige, fikk egen grunnlov, og den lange ferden mot demokratiet begynner. Stemmerett for menn er tema i første halvdel av århundret. Noen mener at også kvinner burde ha stemmerett. Det var høyst sjokkerende. Skillet mellom kjønnene er stort, og man har ingen tro på kvinnen som politisk individ. Likevel er det kvinner både i Norge og Europa som setter sterke spor og inspirerer. Elisabeth Aasen gir oss her historiene til dem som syntes innenfor kultur og politisk arbeid på 1800-tallet.

Kvinner som ville
Europas feminisme-pionéerer krevde å bli ansett som selvstendige mennesker med rettigheter på lik linje med menn. Det var først og fremst gjennom litteraturen kvinner fikk muligheter til å synes. Camilla Collett var en av dem. Hun ble betydningsfull som forfatter og forkjemper for kvinners rettigheter flere tiår før en mer organisert kvinnesaksbevegelse ble etablert. Camilla Collett, født Wergeland, skrev romaner, brev, dagbøker og essays. Norge var et klassesamfunn selv om adelen var avskaffet. Camilla tilhørte de høyere lag av befolkningen. Hun reiste mye, traff franske og engelske kvinner, og utenlandsreisene var stimulerende for hennes egen utvikling. Hun beundret George Sand, den franske kvinnen som tok mannsnavn og skrev slik Camilla gjerne ville skrive selv. Men Camilla er ikke mer frigjort enn at hun sterkt misliker George Sands livsførsel. «Hun er en Skam for vort Kjøn», skal hun ha uttalt.

George sand - beryktet og berømt
George Sand het egentlig Aurore Dopin. Hun huskes som den sigarrøkende kvinnen i mannsklær og som hadde mange elskere, blant dem Frédéric Chopin. Hennes litterære produksjon var stor, og hun var politisk engasjert, men det var først og fremst det pikante hun ble husket for. Og hennes livsførsel var nok temmelig oppsiktsvekkende. Hun giftet seg tidlig, men det var et mislykket ekteskap. Hun syntes det var sterkt ydmykende å bli umyndiggjort som gift kvinne og miste råderetten over sin egen eiendom til ektemannen. Hun var provosert av at det var sosialt akseptert at mannen hadde sidesprang, mens kvinners tilsvarende affærer ble regnet som skandaløse. George Sand var en kvinne i opposisjon, og det preget også hennes forfatterskap.

Uskyldige Jane Austen
Mens George Sand, Flora Tristan og flere sterke kvinner skrev med et sterkt politisk engasjement, innledet Jane Austen en litterær gullalder i England med sine fargerike romaner fra engelsk overklasse, som ble lest av «alle». De kan fremstår som snevre og noe perspektivløse, men de er langt fra banale og gir et treffende bilde av miljøet som beskrives. Aasen gir oss fine portretter av flere både norske og utenlandske kvinner, som Harriet Martineau, Elizabeth Gaskell, søstrene Bronté, Aasta Hansteen, Ragna Nielsen, Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam. Aasen skriver fyldig om strømninger i tiden, og hvordan disse kvinnene ble synlige i verden utenfor hjemmet. Belønningen ventet på den andre siden av århundreskiftet. Stemmeretten!