200 år på 200 sider

Sprudlende og pedagogisk. Frank Aarebrot river deg med gjennom Norges 200 år lange historie som nasjon. Vi kan lese om grunnlovens tilblivelse på Eidsvoll, via parlamentarismens feider til verdenskriger, mot EF-strid, olje og vår egen tid. Her er utviklingen fra da Norge var et fattig bondesamfunn, tiår for tiår, til å bli en rik oljenasjon og en moderne demokratisk stat.

Tiår for tiår
Vi kan lese om de første pengesedlene i 1814 som skulle erstatte dalerne, og som måtte innløses i sølvdaler for å ha verdi. Behovet for et finansdepartement meldte seg snart, som igjen opprettet Norges Bank, og sølvskatten ble oppfunnet for å gi banken cash og sedlene verdi. Teksten er kortfattet, men med de nødvendige anekdoter som gjør lesningen lett og underholdende. Her får du historien om Carl Johan som angret på at han hadde vært så liberal i 1814 og senere vil stramme inn Grunnloven så kongen fikk mer makt. Om hvordan han forsøkte å få slutt på 17. maifeiringen, en fornærmelse mot unionen. Men folk likte en god fest, og i 1827 fikk Stortinget tillatelse til å feire grunnlovsdagen. Ølkranene var åpne!

Nasjonen bygges 'millom bakkar og berg'
Vi leser videre om 1800-tallet. Folk var fattige. Noen var mer driftige og modigere enn andre og emigrerte til Amerika. De fleste ble imidlertid hjemme og gjorde så godt de kunne. Ikke hadde de stort å putte i seg, og de slet med tuberkulose og annen elendighet. De fleste av oss er etterkommerne etter disse «som ikke gjorde annet enn å bli i landet», poengterer Aarebrot. Men noen gjorde opprør. Marcus Thrane stiftet den første norske arbeiderforeningen og fikk med seg husmenn og fattige bønder. Kampsak nummer èn var krav om alminnelig stemmerett. Det endte med arrestasjon av oppviglerne, noe som ikke akkurat bidro til mer demokrati, men hendelsene forklares i lys av strømninger i tiden. 1848 var revolusjonens år i Europa. De som styrte landet var livredde. Marcus Thrane stakk for øvrig til Amerika etter endt soning og ble kulturpersonlighet i Chicago. Aarebrot skriver videre om nasjonsbygging i andre halvdel av 1800-tallet og trekker fram personligheter som «vindmøllen» Bjørnstjerne Bjørnson, «landsmålsmannen» Ivar Aasen, «kverulanten» Aasmund Olavsson Vinje og vår første statsminister Fredrik Stang. Fredrik Stang bygde landet materielt, og Bjørnson bygde landet immaterielt, skriver Aarebrot.

Med et lysende glimt i øyet
Historieformidling på sitt beste, uhøytidelig, fyrrig og lettlest. Boka gir en fin oversikt over de viktige hendelser i Norges historie samt forklaringer på hvorfor det gikk som det gikk, med fint folk og fattiglemmer, med opprettelse av industri og infrastruktur. Hvordan bønder som eide en foss de ikke skjønte verdien av, ble skjenket til overstadig beruselse og solgte fossen til dem som hadde skjønt det. Om krig, prevensjon, politiske tumulter, drabantbyenes dugnadsånd og Gro Harlem Brundtland. Og boka er rikt illustrert fra hele perioden, med tegninger og foto.