– Lea Ypis skildring av barndommen under diktaturet i Albania, familiehemmelighetene som det var så viktig at hun var uvitende om og krisen da hun forstår at både samfunnet og hennes egen familie har løyet for henne, er sterk lesning. Anbefales!
Fri
«På så å si hver eneste side i boken finner man ting å gruble på, forundres over og å le av.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
Hva er det å være et fritt menneske? Lea Ypi kaller hjemlandet Albania for Europas svar på Nord-Korea, helt lukket mot omverdenen. I Fri deler en av Europas mest spennende politiske tenkere historien om sin oppvekst bak jernteppet og sjokket da de ble fri.
Les merLogg inn for å se din bonus
Skrevet av: Runhild, Redaktør
Er jeg fri nå?
Hva er det å være et fritt menneske? Lea Ypi kaller hjemlandet Albania for Europas svar på Nord-Korea, helt lukket mot omverdenen. I Fri deler en av Europas mest spennende politiske tenkere historien om sin oppvekst bak jernteppet.
Se for deg at alt du har trodd på i barndommen, hjemme, på skolen og i samfunnet rundt deg, plutselig ikke er sant og virkelig lenger.
Var alt bare løgn?
Tenk om familiehistorien din er en helt annen enn du kjenner som din. At det finnes et kodespråk alle de voksne rundt deg har brukt, og som dekker over farlige hemmeligheter.
Lea Ypi er et lykkelig barn. Hun elsker hjemlandet sitt og livet sitt. Hun ser opp til «onkel Enver», som diktatoren i Albania kalles, og Stalin – slik alle hun kjenner gjør (og bør). 11-åringen var trygg i diktaturets fortelling om hvor godt de hadde det. Hun var et av diktaturets praktbarn og syntes framtiden så lys og løfterik ut.
Brå oppvåkning
Brått går hele denne verdenen i knas. Lille Lea løper gråtende til det hun kjenner som det tryggeste holdepunktet når kaoset oppstår; statuen av Stalin, bare for å oppdage at den er blitt halshugget. Der og da blir hele Lea sitt verdigrunnlag, hennes identitet og sannhet revet vekk under føttene. Hva nå?
Følelsen av å være fri
Forfatteren lar oss se det hele med barnets ivrige og undrende øyne, men også begrensede blikk. Det er stadig små, skurrende øyeblikk hun fanger opp hjemme, men som aldri blir forklart. Det obligatoriske bildet av Stalin som glimret med sitt fravær i hjemmet. Den tomme Colaboksen, en sjeldenhet det var stor rift om, som står framme som husets fremste prydgjenstand. Hun var klippefast i troen på at hun levde i et fritt land og forvirringen da frihets-revolusjonen kom var total.
Sjokket etter jernteppet
Lea Ypi deler sin historie på en måte som gjør at vi andre kan forstå. Hva skjedde da Europas siste sosialistiske fyrtårn sluknet? Hvordan var det for folk å leve i denne historiske epoken, da den siste sosialistiske staten falt og gikk over til et fritt marked? Hvordan opplevde de korrupsjonen, kaoset og kriminaliteten som fulgte med?
Som i Tara Westovers gripende Noe tapt og noe vunnet fra noen år tilbake, gir også Lea Ypi oss et sjeldent innblikk i en oppvekst utenom det vanlige og reiser spørsmålet om hva frihet egentlig er.
Medlemsvurdering:
Lea Ypis skildring av barndommen under diktaturet i Albania, familiehemmelighetene som det var så viktig at hun var uvitende om og krisen da hun forstår at både samfunnet og hennes egen familie har løyet for henne, er sterk lesning. Anbefales!Runhild Skjølaas, redaktør i Bokklubben
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 316
- ISBN
- 9788205574960
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
- Originaltittel
- Free
- Format
- 21 x 14 cm
- Nr
- 8212015
Om Albania
Republikken Albania er naboland med Hellas, Montenegro, Kosovo og Nord-Makedonia.
Fra 1946 til 1991 var Albania en kommunistisk folkerepublikk. Navnet Albania er funnet i greske skrifter fra ca 200 evt og var under osmansk herredømme fra 1468 til 1912, deretter selvstendig republikk, fra 1928 monarki til okkupasjon av først Italia og siden Tyskland 1939 – 1944. Kilde: snl.no
Om forfatteren
Lea Ypi (f. 1979) er født og oppvokst i Albania. I dag er hun bosatt i London og er professor i politisk teori ved London School of Economics. Hun har skrevet og bidratt til flere fagbøker før hun utga fortellingen om sin egen oppvekst Fri (2022) som er tatt imot med glimrende kritikker og flere prisnominasjoner. Boka ble en bestselger i England og USA og er kåret til en av årets beste bøker av blant annet The New Yorker, The Guardian og The Sunday Times. Boka er nå under utgivelse i 25 land.
Medlemsblad
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«På så å si hver eneste side i boken finner man ting å gruble på, forundres over og å le av.»
Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Fremragende og morsomt ... et vellykket litterært møte mellom skarp samfunnsanalyse og personlig dannelsesfortelling.»
Adresseavisen
«Minneverdig og kraftfull»
Tara Westover
«Lea Ypi skriver mesterlig … Barndomsminnene og statskollapsen utgjør kjernen i hennes strålende selvbiografi Fri … medrivende lesning … Fri er ikke bare en storslått beskrivelse av en oppvekst i skyggen av et regimes fall, men en tankevekkende undersøkelse av hva som gikk tapt da land etter land i Øst-Europa forkastet sin fortid til fordel for en brå overgang til vestlig kapitalisme.»
Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv
«Fantastisk minnebok frå jenta som elska Stalin … Sjeldan har ei memoarbok gjort så sterkt inntrykk … Fri har lukt og smak, komikk og tragedie, kjensler og tankar, bilde som set seg fast i hovudet og gjev ei utvida forståing både av ordet fri og av livet i eit europeisk diktatur … Fri er ei uvanleg viktig bok …»
Marta Nordheim, NRK
«Lea Ypi skriver nært og nøkternt om oppvekst i Albania ved historiens slutt … Vi får innblikk i en barndom der unger leker partisaner og fascister, lærer om dialektisk materialisme på skolen og samler på utenlandsk tyggegummipapir for luktens skyld … Styrken i Fri ligger i de detaljerte, håndgripelige scenene fra livet i et overgangssamfunn … Boka er også rik på nyanser.»
Yohan Shanmugaratnam, Klassekampen
«Knallsterk memoar om å vokse opp i Europas siste sosialistiske stat … Med barnets undrende blikk, og den voksne professorens kunnskap, skriver Ypi fra en svært interessant fortellerposisjon. Hun har et helt spesielt godt øye for hvordan de små, hverdagslige detaljene beretter store historier … et tankevekkende forsoningsarbeid … betydningsfullt opplysningsarbeid …»
Hilde Slåtto, Vårt Land
«… innsiktsgivende … en interessant refleksjon rundt hva frihet egentlig betyr … morsomt og ironisk … en annen styrke i Fri, er Lea Ypis lojalitet overfor barnets begrensa blikk … Alt godt oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.»
Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«I Lea Ypis erindringsverk blir Albanias historie levendegjort gjennom barnets øyne … I en kaotisk tid er Fri også en påminnelse om hvor lite av helheten – men samtidig hvor mange bruddstykker! – et barn faktisk får med seg, uansett hvor mye man prøver å skjerme det for en truende verden.»
Ida Vågsether, Morgenbladet
«På så å si hver eneste side i boken finner man ting å gruble på, forundres over og å le av … Oversetter Inger Sverreson Holmes må ha hatt en morsom jobb og er helt med på notene .. [det er] skildringen av menneskene, især moren, faren og farmoren, som gir boken liv og sjarm. Alle er de pregnant gjengitt med sine karakteristiske egenheter … Fri er en bok det er lett å la seg oppsluke av, skrevet av en forfatter med et perspektivrikt syn på hva det vil si å være fri.»
Anne Merethe Prinos, Aftenposten
«Fremragende og morsomt fra land i kaos … et vellykket litterært møte mellom skarp samfunnsanalyse og personlig dannelsesfortelling … Den har alle de kvaliteter vi forbinder med en fremragende roman … Bokas gode språk er ivaretatt på best tenkelig måte av oversetteren, Inger Sverreson Holmes.»
Fartein Horgar, Adresseavisen
«Hun snakker om alvorlige emner med både humor og innsikt samtidig … Fri er full av vittige kommentarer og anekdoter, samtidig som du lærer noe om livet i et land de færreste av oss vet stort om, og antakelig mindre enn vi trodde … Vi bokspisere har mye å glede oss over for tida. Lea Ypis Fri er blant det aller gledeligste.»
Steinar Brandslet, Stavanger Aftenblad
«Rørende … Hennes blikk og penn er samtidig kynisk og følsom, skarp og morsom. Hennes innsikt er en heldig bieffekt av å vokse opp i løgn, og bli ungdom i kaos og borgerkrig … Gitt det mørke temaet er dette samtidig en underlig håpefull tekst: Friheten finnes. Vi har bare ikke funnet veien.»
Andreas Wiese, Dagbladet