– Beretningen utspilles langs linjene mellom det noe Norge og det gamle Europa. Vi følger et lite folks frihetskamp, preget av store menns tale. Mens Bjørnstjerne Bjørnson begår majestetfornærmelser og Henrik Ibsen vil være stridsmann under kongens banner, øker kløften mellom Oscar II og hans norske undersåtter.
I historiens sentrum står likevel en usikker prins og en sjenert prinsesse. Vi følger deres famlende utvikling, møtet med en borgerlig verden og drømmene om å skape sin egen fremtid. Kongstanken utgjør første selvstendige del av beretningen om Haakon og Muad. Boken slutter i 1896, sommeren da Fridtjof Nansen vender hjem fra polhavet i rollen som den oppstandne vikingkonge. Noen uker tidligere hadde en prins av Danmark giftet seg med den engelske kongens yngste datter. Ingen kunne vite at Norge skulle bli deres skjebne.
Denne boken forteller om Haakon og Mauds historie. Den innholder også flere bilder fra deres liv. Siden min interesse for kongehuset ikke er så veldig stor, var ikke dette en bok for meg. Men boken er godt skrevet, og for de som liker å lese om kongehuset vil nok denne boken passe veldig bra.

– Dette er første bind i biografien om Haakon og Maud, men boka handler ikke bare om de to som skulle bli Norges konge og dronning. På den ene siden handler den om den politiske maktkampen som foregikk mellom det norske Stortinget og den svenske kongemakten. På den andre siden tar den for seg de store kongelige dynastiene i Europa, med det danske kongeparet Christian IX og Louise i spissen. De to var Carl, den senere kong Haakon VII, og Mauds felles besteforeldre. Handlingen begynner omtrent når de to blir Danmarks kongepar, etter en noe utspekulert arvefølge, og den strekker seg fram til deres to barnebarn er nygifte i 1896. Forfatteren har fått innsikt i tidligere uutforskede arkiver, og han gjengir mange private brev mellom de kongelige, noe som avslører både intern skittkasting og vennskap. Det hele er skrevet på en spennende og engasjert måte som får meg til å glede meg til å lese neste bind.