Ny!
Haugianerne
1 : Enevelde og undergrunn : 1795-1799
«[...] den mest dyptpløyende studien jeg har lest om de skjelv som rystet Danmark-Norge i den grad at øvrigheten tok til å forfølge vekkelsespredikanter, og buret dem inne. Og den har den romanens språklige og dramaturgiske kvaliteter.»
Fartein Horgar, Adresseavisen
Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Hans Nielsen Hauge og haugianerne er i dag etablerte helter i den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. Sommeren 1804 surret København av rykter. En skremmende bevegelse hadde spredd seg blant allmuen i Norge, tilhengerne var som gale – rasende, fortvilte, fanatiske, ute av stand til å lytte til fornuft. Hovedmannen bak bevegelsen hadde i flere år pisket allmuen opp mot staten og embetsmennene, gjennom svindel og lyssky økonomisk virksomhet hadde han lagt seg opp en enorm formue. Denne sommeren var mannen kommet til Danmark. Målet var å spre bevegelsen sørover. I Norge beskrev embetsmennene bevegelsen som en dødelig epidemi, eller som et angrep fra et grusomt rovdyr. Biskopen i Kristiansand sammenlignet til og med uroen i Norge med wahhabistenes blodige religiøse opprør i Arabia – det vi i dag kjenner som begynnelsen på den islamske fundamentalismen. Til slutt hadde myndighetene i København fått nok: I oktober 1804 gikk det ut arrestordre på en farlig «person fra Norge» – en opprører som i årevis hadde spredd en lære like truende for «ethvert Individ som for Staten og det almindelige Vel». Den etterlyste var en viss «Hans Nielsen Houge». Bevegelsen det var snakk om haugianismen. I dag er både Hauge og haugianerne trygt plassert i sentrum av den norske historien. I 1804 så alt annerledes ut. I Haugianerne. Enevelde og undergrunn tar Trygve Riiser Gundersen oss med tilbake til samtida vekkelsen tilhørte. Hva slags bevegelse var egentlig haugianismen? Hvilken virkelighet sprang ut den av? Hva var staten og embetsmennene så redde for? Og hvor har denne redselen blitt av siden? Resultatet er en ny fortolkning av en av de viktigste og mest omtalte fenomenene i den moderne norske historien. Men også et nytt bilde av det norske samfunnet og den norske folkelige kulturen rundt 1800 – i en verden preget av uro, forandring, rastløshet og motstand.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 703
- ISBN
- 9788202529246
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2022
- Originaltittel
- Haugianerne
- Format
- 23 x 16 cm
- Priser
- Brageprisen Sakprosa 2022
- Serie
-
Haugianerne 1
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herBla i boka
Anmeldelser
«[...] den mest dyptpløyende studien jeg har lest om de skjelv som rystet Danmark-Norge i den grad at øvrigheten tok til å forfølge vekkelsespredikanter, og buret dem inne. Og den har den romanens språklige og dramaturgiske kvaliteter.»
Fartein Horgar, Adresseavisen
«Med «Haugianerne» har Trygve Riiser Gundersen skrevet ny Norgeshistorie av ypperste merke. ... til tross for omfanget, er «Haugianerne» en fascinerende thriller av det intellektuelle slaget. Med stort engasjement skriver han så det gnistrer, diskuterer kilder og skildrer konflikter mellom fant og fut, prest og menighet, øvrighet og allmue. Nærmere bestemt leser Gundersen seg baklengs gjennom historien i et forsøk på å vise oss hvordan haugianerne framsto i deres egen samtid.»
Marius Wulfsberg, Dagbladet
«det er det sterkaste og mest fengslande historieverket eg har lese på lang tid.»
Tom Hetland, Stavanger Aftenblad
«Haugianerne er en snedig fortalt historie og en intellektuell kraftprestasjon, som kan bidra til at vi forstår oss selv litt bedre.»
Knut Hoem, NRK
«Riiser Gundersen gir verktøy, lesninger og anekdoter som gir bedre forståelse for hvordan haugianismen kunne oppstå og hvorfor haugianernes arv kan forvaltes så ulikt.»
Sofie Marhaug, Vinduet