«Hun skriver lekende lett og ganske selvsagt om de mest skambelagte temaer, og som leser rødmer jeg nærmest på hovedpersonens vegne, så stusslig og infam er hun.»

Cathrine Krøger, Dagbladet

«Voksne mennesker er et 141 siders kammerspill som blir fryktelig ubehagelig fordi det er så gjenkjennelig og samtidig tilforlatelig.»

Vidar Kvalshaug, BOK365

«Marie Aubert treffer blink i sin romandebut om dysfunksjonell familie på hyttetur... Det er et mektig kammerspill i sommersol Aubert har skrevet, i sin første roman... Det er en skarp knivsegg mellom antydninger og direkthet, mellom nærvær og fravær, mellom barndomsflash og virkelighetens nåtid i et språk som er sanselig og realistisk. Og om forskjellen mellom den ideelle og reelle situasjonen i de fleste familier... Marie Aubert var talentfull, nå er hun full av talent.»

Stein Roll, Adresseavisen

«en fornøyelse å lese ... De vare skildringene av det på samme tid nære og fjerne søskenforholdet minner om Helga Flatlands En moderne familie. Samtidig driver Ida med en mistenkeliggjøring overfor sine nærmeste som likner Carl Frode Tillers Innsirkling-trilogi»

Ida Vågsether, Stavanger Aftenblad

«Marie Aubert har skrevet boken du må lese i sommer... Aubert kan kunsten å skildre skamfølelser slik at leseren til sin egen overraskelse reagerer med skrekkblandet fryd... Portrettet av Ida er radikalt og hjerteskjærende og viser hvordan det føles å være herjet av indre demoner. Hun blir hytte­gjesten fra helvete. Men siden Marie Aubert skriver litteratur av en klassisk støpning, så gjør hun til sist en snedig om­dreining også på den situasjonen.»

Ingunn Økland, Aftenposten

«Aubert skriver morsomt. Det forvokste, eller patetiske, om du vil, understrekes av at de to voksne søstrene tråkker rundt i sitt barndoms paradis på hytta. Som den intelligente førtiåringen hun er, blir Ida selvfølgelig bevisst sin egen tilkortkommenhet og selvmedlidenhet ... Hvor lenge kan man vente med å få barn hvis man vet at man vil ha det? Og kan man leve et godt liv uten? Voksne mennesker er et sviende tidsriktig psykologisk portrett av voksende desperasjon i møte med biologiske realiteter»

Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet

«Marie Aubert innfrir forventningene med en elegant og skreddersydd fortelling om smerten ved å oppdage at livet har gått forbi, i stillhet ... Både Cora Sandel og Torborg Nedreaas dukker opp på netthinnen mens man leser dette lette elegante sommerspillet som utfoldes mens noen klør sine myggstikk og andre føler at livet ramler sammen. Dette spennet mellom triviell feriekos og eksistensielle kriser behandler forfatteren med innsikt og klokskap og sans for timing»

Turid Larsen, Dagsavisen